fredag 3. oktober 2003

Kravspesifikasjon

Jeg er ikke særlig kravstor. Dette høres ut som selvros, men er det egentlig ikke. I bunn og grunn irriterer det meg.

I kveld har jeg (endelig) fylt ut det vanlige «hva-syntes-du-n娻-spørreskjemaet fra de franske arrangørene av Korsika-turen. Hva skulle jeg si? Jeg er usedvanlig fornøyd med hele oppholdet. Noen av mine franske turvenner sa seg også meget tilfreds, og jeg kunne se at de mente det, ikke desto mindre fant de anledning til å skrive nesten en hel a4-side om hvilke detaljer de ikke likte.

Joda, dusjen på Refuge de l'Onda er kanskje ikke den beste, og toalettet på Refuge Manganu har sett sine bedre dager. Antakelig har jeg spist bedre enn jeg gjorde chez Pierrot i Tattone.

Men jeg glemmer det. Jeg husker bare naturen, oppstigningene, fjellene, samtalene med Guy, Claude og Michael, vitsingen rundt bordet, guiden Hervés underfundige bemerkninger fra bak solbrillene, utvekslingene med Nicole, Georges, Ghislaine og Jean-Luc, de korsikanske bandittene som bestyrte fjellstuene, le Cirque de la Solitude, minnesmerket over de døde i Corscia, verten i Grotelle som hevdet at «froskene fikk stå» av likøren hans...

Kan hende er jeg ikke så veldig irritert over meg selv likevel.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar