mandag 6. oktober 2003

Nederlag

Min favorittcafé åpnet dørene igjen sist lørdag, og i kveld tok jeg tre eksemplarer av siste ukes Le Monde og gikk for å se hvordan det var blitt etter et års fravær.

De intellektuelt utseende var der, de kvasiintellektuelle også, utlendingene, de snertne kvinnelige kelnerene (like uoppnåelige som før), de vonde stolene. Tiden for å bli ekspedert har ikke sunket merkbart.

Jeg støter på B, en franskmann i 50-årene, med kortklipt grånende hår og bart som henger sørgmodig ned. Han er aldri særlig pratsom eller imøtekommende, så heller ikke denne gangen:

Alors, tu as retrouvé le chemin? (sier jeg). - Oui. On (l'association) revient, n'est-ce pas? - Oui. - Bien.

Liker han ikke at jeg konsekvent snakker fransk til ham? Nå, antakelig har det ikke noe med meg å gjøre. Dog vanskelig å vite.

En kvinne med en perm der jeg skimter ordet «Francophonie» setter seg sammen med to andre ved bordet rett foran. Norsk, nordlandsdialekt. Svarte støvletter som går langt opp på leggen, sort skjørt, sort genser med glidelås halvveis ned og regnbuestriper rundt maven og håndleddene. Halvlangt brunt hår i Kaci-frisyre, hårnål. Et litt hardt uttrykk i ansiktet, i alle fall i profil. Ring? Umulig å se, hun har flere ringer på høyre hånds finger.

Plutselig bestemmer jeg meg for å jåle litt, jeg gjør meg ferdig med torsdagens Le Monde og legger den fra meg, men sørger for at tittelen vender mot kvinnen. Ingen reaksjon. Nåja, å gjøre seg til er en forestilling man oftest spiller for seg selv, bare se på den gamle Hamsun som falt i grøften.

Jeg bestemmer meg for å gå hjem, men går på kveldens siste og mest definitive nederlag i det jeg tar opp kappen og bruker for mange sekunder på å finne hva som er opp og ned, jeg tar i den nedre delen først. Overbevist om verdensmannens endelikt, bretter jeg sammen Le Monde og forlater caféen.

4 kommentarer:

Erlend sa...

Ine torsdag, 09. oktober 2003 06:27:08+0100
Don't ever give up.

Klarer ikke å dy meg. Har stort markeringsbehov og fyller deg opp igjen i de tomme kommentarfeltene dine.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 09. oktober 2003 12:23:18+0100
Hm, det er tydelig at dette ble misforstått som et innlegg om et mislykket forsøk på sjekking.

Men egentlig var det noe jeg pleier å kalle en mikro-situasjon.

Erlend sa...

Ine torsdag, 09. oktober 2003 22:16:06+0100
Nei, jeg misforsto ikke.

:-)

Erlend sa...

Strekker fredag, 02. mai 2008 22:07:54+0100
Mikro-situasjoner, ja. :) De fungerer bedre nå som jeg ikke leser dem med deppe-forventninger. Jeg liker pennen din.

Legg inn en kommentar