onsdag 24. desember 2003

Partir, c'est mourir un peu

For noen dager siden kom jeg over en annonse på firmaets interne side for stillingsutlysninger. Med hensyn til innhold passet den meg bra, og jeg mente også at mine kvalifikasjoner heller ikke var helt på siden av hva jobben krevde. Imidlertid var det ett ord, rettere sagt et stedsnavn, som fanget min oppmerksomhet. Et navn på en større by i Frankrike, til og med i et område i nærheten av Les Écrins og Alpene.

Et øyeblikk føk det gjennom meg: «Kanskje jeg kunne dra tilbake?»

Men jeg vet det jo, jeg har allerede tilbrakt for mange år ute. Jeg har vært for lang tid på rømmen, så lenge at rastløsheten ble min livsstil og jeg fikk mine adrenalinkick ved å bestemme meg for å gripe en mulighet, selv om den var betinget av at jeg måtte skifte by eller land. Fem byer, tre land, tre språk. I mangel av noe stabilt solte jeg meg i glansen av å mestre det fremmede og ustadige.

Jeg sier ikke at jeg angrer, selv om jeg innser at enkelte veivalg kanskje ville gjort at jeg hadde fått et lettere - om enn i visse henseende mindre spennende - liv. En pris har jeg dog betalt for mine vandringer: Vennskap er dannet og har svunnet hen fordi avstaden gjorde dem vanskelige å holde ved like; jeg kjenner en vag antydning av bitterhet ved å se andre gå inn i nye faser av livet, gjennom dører som for meg virker stengt.

I meg har jeg stadig en lengsel, en følelse av at jeg er på to steder samtidig. Men kanskje drømmen om en dag å bli hel er uoppnåelig. Både her og der.

12 kommentarer:

Erlend sa...

silje torsdag, 25. desember 2003 03:39:54+0100
ai, så gjenkjenbart. verden setter meg geografisk sjakkmatt.

god jul.
hilsen silje.

Erlend sa...

Ida torsdag, 25. desember 2003 08:46:20+0100
Jeg tror at følelsen av ro, uten å være rastløs eller lengte, uansett etter hva, kommer nå og da i små doser i gode fullkomne øyeblikk.

Ha en fin og hyggelig jul!

Erlend sa...

Erlend torsdag, 25. desember 2003 20:35:10+0100
Vi får håpe at Idas små doser kommer som julegaver.

God jul til dere begge to!

Erlend sa...

Ine lørdag, 27. desember 2003 07:38:44+0100
Drømmer er til for å oppfylles. Har vært rastløs hele livet selv + flyttet ekstremt mye både i hele oppveksten og etter at jeg forlot hjemmets lune vrede. Det har kostet, men hvis jeg skal gjøre regnskap tror jeg det går i pluss.

Det er tider av fullkommen lykke hvor jeg føler meg hel, men som regel kommer livet stykkevis og delt.

Erlend sa...

Ine lørdag, 27. desember 2003 14:52:31+0100
Betyr tittelen på dette innlegget noe sånn som "Man dør litt for hver avskjed?"

Erlend sa...

Mari lørdag, 27. desember 2003 15:12:29+0100
Jeg gjetter på "å dra, det er å dø litt".

Erlend sa...

Erlend lørdag, 27. desember 2003 16:08:38+0100
Ja, «å dra [sin vei], er å dø litt». Jeg trodde det var et slags ordspråk, men det kommer fra et dikt/sang:

http://www.recmusic.org/lieder/h/haraucourt/cda.html

(m/oversettelse).

Erlend sa...

Erlend lørdag, 27. desember 2003 16:12:25+0100
Det odde med slike regnskap er at man har tross alt med fasiten for en av mulighetene, og ikke for de andre. ;-) I alle fall er det nokså fruktesløst å sitte og angre, selv om jeg noen ganger synes det er nødvendig å ta et overblikk over livssituasjonen for om mulig å finne ut hvorfor den ble som den ble.

Erlend sa...

Erlend lørdag, 27. desember 2003 17:12:03+0100
En variant er forøvrig «Partir, c'est mourir un peu... Mais mourir, c'est partir beaucoup!»

Erlend sa...

Ine søndag, 28. desember 2003 16:53:16+0100
Overblikk er bra, gråting over spilt melk kan være ødeleggende. Har jeg, eh, hørt.

Erlend sa...

Erlend søndag, 28. desember 2003 18:04:39+0100
Fra tid til annen må man tillate seg å være litt sentimental, vet du. Bare det ikke varer. 8)

Erlend sa...

Ine lørdag, 03. januar 2004 10:54:49+0100
Selvfølgelig. Er viktig å se både fremover og tilbake, bare man ikke helt glemmer førstnevnte. :-)

Legg inn en kommentar