mandag 5. januar 2004

Car j'ignore où tu fuis, tu ne sais où je vais

Kjære deg,

jeg må innrømme at du fascinerte meg fra første gang jeg ble klar over at du fantes. Et skjelmsk smil, lyse krøller som jeg litt senere oppdaget at du ikke helt satte pris på selv (men noe man selv kan tro er en skavank kan av andre betraktes som et uimotståelig trekk), god utdannelse, en sosiokulturell bakgrunn som tilfredsstilte mine strenge kriterier - det var nok.

Selv din interesse for kjæledyr som sier «voff» var ikke noe problem: Jeg hadde jo svelget større kameler ved tidligere anledninger. Ikke så å forstå at kameler sier «voff», men likevel.

Så, for din skyld gikk jeg i gang. Jeg dempet den lille stemmen i mitt indre som sa hånlig: «Bare ynkelige tapere benytter en slik tjeneste.» Jeg meldte meg inn. Jeg gjorde meg flid med beskrivelsen. Jeg overvant min avsky og fremskaffet et bilde av meg selv.

Jeg var klar. Klar til å overskride mine grenser, klar til å møte deg.

Men du var borte. Profilen din hadde forduftet og du med den.

Jeg kan ikke fri meg fra en følelse av at det var litt lumpent gjort av deg. Joda, jeg vet at du kan ha funnet deg en kjæreste, at du kan ha blitt lei eller at du rett og slett kan ha gitt opp håpet.

Men du kunne da ventet litt til, for min skyld? Nå kan jeg ikke engang si som Baudelaires poetiske inkarnasjon sier til kvinnen han møter på gaten, «Ô toi que j'eusse aimée, ô toi qui le savais!» («O deg som jeg ville ha elsket, o du som visste det!»), for møtet mellom oss fant jo aldri sted, ikke engang et flyktig blikk tilkastet du meg.

Du slettede elskede, kom tilbake.

Med hilsen,

-din virtuelle beundrer for en stakket stund

12 kommentarer:

Erlend sa...

Øyvind tirsdag, 06. januar 2004 02:36:53+0100
Du må gripe fatt i den beste umiddelbart. Lev ikke i den tro at det kan vente litt. Senere er som oftest for sent.

Erlend sa...

martin tirsdag, 06. januar 2004 16:31:30+0100
hjelp.

Erlend sa...

silje tirsdag, 06. januar 2004 17:02:48+0100
søren, hadde det ikke vært for det med voffen, hadde jeg trodd det var til meg.

fra spøk,
vakkert skrevet. men internett er en fiksjon den også. det virkelige liv er et bedre utgangspunkt.

s.

Erlend sa...

Ine tirsdag, 06. januar 2004 20:26:52+0100
Internett er ikke nødvendigvis en større fiksjon enn det virkelige liv. Det er nå min erfaring.

Men som Øyvind så riktig påpeker: Sjanser må gripes når muligheten er der. Det at jeg i enkelte tilfeller ikke grep etter det jeg egentlig ville, det er det eneste jeg angrer på i livet.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 06. januar 2004 23:06:10+0100
Silje: Du kan godt få en spesialredigert versjon uten voff til å henge opp på veggen. 8)

Ine & andre carpediemister: Mitt problem er ikke å gjøre det jeg vil, men å faktisk ville noe så sterkt at jeg gjør det.

Ellers er det jo interessant at det er så mange her som er tilhengere av det virkelige liv. Jeg trodde det var en blogg som bare tiltalte livsfjerne eskapister.

Erlend sa...

Geiran onsdag, 07. januar 2004 14:10:26+0100
RL er oppskrytt.

Erlend sa...

Ine onsdag, 07. januar 2004 19:44:01+0100
Ja, det er sant, men heldigvis gjelder det ikke alltid.

Erlend sa...

Erlend onsdag, 07. januar 2004 22:11:24+0100
Ah, endelig en eskapist. Takk, Geiran.

Erlend sa...

silje torsdag, 08. januar 2004 04:21:45+0100
:)
kanskje det er besserwisser-eskapisme.jeg er en eskapist. så absolutt. jeg har bare ikke så godt av det.

Erlend sa...

Ine fredag, 09. januar 2004 02:38:06+0100
Jeg er skap-eskapist til tider.

Erlend sa...

Erlend fredag, 09. januar 2004 02:44:57+0100
Det var dét jeg visste. Selv om det høres litt kjedelig ut å eskapere inn i et skap. ;-)

Erlend sa...

Ine fredag, 09. januar 2004 17:48:49+0100
Bare skapet er ellevilt nok går det helt finfint.

Legg inn en kommentar