onsdag 28. januar 2004

Om å se døde ting

Jeg liker å gå rundt og titte på ting. Det være seg detaljer ved bygninger eller porselensbestikk og stilmøbler i byens butikker. Uten blygsel innrømmer jeg at jeg ikke unnslår meg for å spasere gatelangs og skotte inn i folks stuer. Ikke slik å forstå at jeg trykker nesen mot vinduet og glor, men jeg tillater meg likevel små, raske og sveipende blikk. Noen ganger føler jeg en samhørighet med den som bor der, særlig hvis vedkommende har en stor og synlig boksamling.

I en av mine tidligere inkarnasjoner som Oslo-borger gikk jeg om kvelden fra min lille hybel i krysset der Drammensveien og Halvdan Svartes gate møter hverandre og opp til den plassen der trikken svinger ned mot Frogner plass. I en av leilighetene som vendte ut mot gaten, var det et mangekantet rom i karnappet som var fylt med bøker fra gulv til tak. De som bodde der, hadde til og med en liten stige for å nå opp til den øverste hyllen.

Et annet sted jeg liker å gå for å se, er Vinmonopolet. Jeg går innom fra tid til annen for å glede meg over de mange flaskeformene, fargen på vinen eller teksten på etikettene, lik Prousts forteller som faller i ekstase over de vakre aksjebrevene han ser hos sin far, uten å bekymre seg synderlig om de økonomiske realitetene bak.

2 kommentarer:

Erlend sa...

PKW torsdag, 05. februar 2004 17:16:52+0100
Jeg synes du fortjener en kommentar til denne innføringen også, for akkurat slik jeg ofte og kikket i vinduer under mine år i Tyskland. Morsom blog!

Erlend sa...

Erlend fredag, 06. februar 2004 01:05:50+0100
Takk skal du ha!

Å titte inn av folks vinduer er verre i Frankrike, siden de konsekvent har skodder for om kvelden.

Legg inn en kommentar