onsdag 11. februar 2004

Je me souviens

Jeg husker den rubinfargede stenen på ringen.

Jeg husker den andre gangen, den burgunderfargede genseren.

Jeg husker de forståelsesfulle nonnene.

Jeg husker vridningen på den vakre munnen som sa «simpliste et simplificateur».

Jeg husker brev, hver dag.

Jeg husker skogsuppen med tunfisk.

Jeg husker flybussen i tusmørket en januarmorgen.

Jeg husker bildet av statuen med en katt mellom tærne.

Jeg husker den siste, bitre underskriften.

8 kommentarer:

Erlend sa...

silje torsdag, 12. februar 2004 16:38:24+0100
mm. mystisk og fint. høres litt ut som en skilsmisse. men hva betyr tema i slik fin språkestetikk.

Erlend sa...

Ine torsdag, 12. februar 2004 19:23:33+0100
Bittersøte minner. Trist og fint på én gang. Og noe man vokser på.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 12. februar 2004 23:24:12+0100
Silje, jeg lar bakgrunnen bli skjult bak et slør av tekst.

Ine: Vi får håpe at vi ikke vokser nedover, slik gulerøttene gjør... ;-)

Erlend sa...

Ine fredag, 13. februar 2004 18:40:10+0100
Hehe, nei jeg foretrekker å vokse oppover og innover. Der tror jeg vi er på nett.

Erlend sa...

silje lørdag, 14. februar 2004 23:29:34+0100
ja, det er slik det skal være.
vondt skjult bak vakkert, og en reise i språket.

Erlend sa...

Erlend søndag, 15. februar 2004 02:27:37+0100
Ine: Det er jo alltids fare for å gro fast, da. ;-) Hm. Metafor-pingpong.

Silje: Egentlig dreier det seg om å være diskret og utleverende på samme tid.

Erlend sa...

silje søndag, 15. februar 2004 05:19:03+0100
det er en kombinasjon jeg ikke får
til:)

smil

Erlend sa...

Ine mandag, 16. februar 2004 21:14:51+0100
Det er større risiko for å gro fast hvir man gror nedover, men noen ting i livet er jo verdt å gro fast for.

Legg inn en kommentar