mandag 16. februar 2004

Tips for jobbsøkeren

Det følgende er noen velmente råd for den håpefulle jobbsøker.
  • Les annonsen. Det høres elementært ut, men du vil vel ikke havne i skuffen sammen med dustemiklene som ikke gjør det og ringer eller sender e-post om de enkleste ting? Å begynne karrièren med å gi din forhåpentligvis fremtidige arbeidsgiver inntrykk av at du ikke er i stand til å lese og ta inn over deg innholdet i en 10-linjers tekst, er en dårlig start.

  • Ønskede kvalifikasjoner. Verden er ond. Noen arbeidsgivere er til og med frekke nok til å kreve at du har bestemte eksamener: Har du ikke juridikum, blir du ikke sorenskriver på Voss. Men, slik er det nå engang. Du får vurdere å ta litt mer skolegang i stedet.

    Hvis arbeidsgiver likevel er vennlig og sier at «vel, dersom du kan vise til lang erfaring og gode referanser, kan vi velge å se bort fra manglende formell kompetanse,» da er det liten sjanse for å argumentere seg til jobben ved å si at «jeg har hverken formell kompetanse eller gode referanser, men jeg er veldig smart.»

  • Lær deg skriftlig norsk. Eller finn en som kan det og få ham eller henne til å gå gjennom søknaden din. En slurvete skrevet søknad er jevngodt med å stille i fillete og illeluktende klær på intervjuet. Husk, i den andre enden kan det sitte en ondsindet jævel som bruker utvalgte sitater fra akkurat din søknad som lunsjunderholdning for sine arbeidskolleger.

    Merk deg forøvrig at dersom du ikke søker jobb som vaskehjelp hos en 90-årig frue på Frogner, er det antakelig ikke nødvendig å tiltale din fremtidige arbeidsgiver med «De». «Du» eller «dere» er helt gangbare pronomener, selv om det nok ville være en fordel om du kunne få med deg at det ikke blir noe mer høflig å skrive «Dere» (som ikke er korrekt).

  • Personlige egenskaper. Jeg kjenner deg. Du er blid, trivelig, pliktoppfyllende, nøyaktig, lett å jobbe sammen med, du har et jevnt humør og du er til å stole på. Derimot vil det nok komme som en overraskelse på deg at det er resten av søkermassen også. Så hva med å prøve å være litt original? Eller kanskje bare holde tett om dine (presumptivt) gode egenskaper?

  • Begrens CV-en. Det er fristende å fylle den med morsomme detaljer om hva du har gjort gjennom et langt og innholdsrikt arbeidsliv, helt til den ser ut som et gravid juletre som er to uker over termin. Spør deg selv: Ville jeg lest alt jeg skriver?

  • Legg ved vitnemål - dersom det står i annonsen (se over) at du skal gjøre det. Det er litt strevsomt for arbeidsgiver å måtte etterlyse dine papirer.

  • Ikke legg ved vitnemål. Du hørte riktig, selv over duren fra kopimaskinen som er i ferd med å spy ut kopier av bekreftelser på dine karakterer fra grunnskolen og diplomet for «Søteste baby på Grukkedal Fødestue». Med andre ord: Begrens deg. Dersom du er dr.theol. & dr.juris., vil de fleste oppegående personer ikke behøve en bekreftelse på at du faktisk har artium.

  • Ikke ring. Joda, du har sikkert lært at du skal ringe for å vise interesse. Men hvis den arme stakkaren i den andre enden allerede har 100 søknader på pulten og 50 i innhyllen, da kan du nok ikke regne med at han husker akkurat deg. Så hvorfor ikke spare deg de tellerskrittene?

  • Ring. Bare ring hvis du lurer på hva jobben går ut på (og dette ikke går frem av annonsen, se over), hvis du lurer på noe om sosiale ordninger etc. Det er derimot ikke særlig taktisk - i alle fall i et jobbmarked der det flyter over av kandidater - å innlede samtalen med «hva er lønnsnivået?»

  • Ikke ring. Det har ingen hensikt å ringe for å spørre hvordan det går med behandlingen av søknadene. Jo færre avbrytelser, desto tidligere blir akkurat din søknad lest.

9 kommentarer:

Erlend sa...

marianne tirsdag, 17. februar 2004 05:21:01+0100
Ah, jeg er glad en mann som virker oppegående bekrefter tankene mine om jobbsøkerprosessen. Godt, godt.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 17. februar 2004 14:23:11+0100
Hehe. Kanskje jeg var litt for sarkastisk. Men etterhvert har jeg en viss bakgrunn for det jeg sier...

Erlend sa...

Ine tirsdag, 17. februar 2004 20:26:02+0100
Mange sannheter her, men ringe, det skal man. Selvsagt må man jo ha noe å si, men det har man jo hvis man er smart og flink og rett kvinne for jobben. *host*

Gudd løkk med rundene!

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 17. februar 2004 23:33:04+0100
Man kan dog ikke forvente av en skjeggløs yngling m/siv.ing-tittel at han befinner seg på ditt nivå i sosial vurderingsevne. ;-)

Erlend sa...

Ine torsdag, 19. februar 2004 17:25:45+0100
Hehe, alt kan trenes opp. Dessuten tror jeg ikke du er så håpløs som du tror selv. Du er for smart og allsidig til det. ;-)

Erlend sa...

Erlend torsdag, 19. februar 2004 17:34:59+0100
Nå tenkte jeg faktisk ikke på meg selv, men på andre jeg har hatt kontakt med. Antakelig er jeg en skjeggløs yngling, men å kalle meg siv.ing. er å gå for langt...;-)

Men, sosiale ferdigheter kan trenes. Det er jeg helt overbevist om.

Erlend sa...

Ine torsdag, 19. februar 2004 21:15:01+0100
Tihi. Er du lett å trene?

Erlend sa...

Erlend fredag, 20. februar 2004 00:21:40+0100
Det tror jeg faktisk. Antakelig fordi jeg har måttet tilegne meg en del ferdigheter i voksen alder som jeg ikke fikk med meg da jeg var yngre. Jeg har jo gått fra å være matte-nerd til å jobbe med personalledelse. ;-)

Erlend sa...

Ine mandag, 23. februar 2004 15:47:54+0100
Flink gutt. Allsidighet er roten til alt godt.

Legg inn en kommentar