søndag 28. mars 2004

Lingua latina

I kolonnen til høyre står det en liste over språk jeg kan, mer eller mindre. Norsk er, slik leseren antakelig har gjettet, mitt morsmål. Ellers snakker jeg fransk etter å ha bodd i Frankrike i flere år, mens jeg bruker engelsk for å kommunisere med amerikanske kolleger. Tysk er et språk jeg har tatt opp igjen etter at det lå brakk i nesten tyve år etter videregående, og smått om senn har jeg utviklet en viss leseferdighet, i alle fall nok til å kunne lese romaner.

Alle disse språkene er levende, og hverken det å kunne dem eller å interessere seg for dem krever i utgangspunktet å rettferdiggjøres.

Min interesse for latin har derimot et litt mer eksotisk preg, og det kan derfor være på sin plass å komme med en liten redegjørelse.

Ofte har jeg nemlig observert et kuriøst fenomen: Under et kjærlighetsforhold har man en tendens til å bli opptatt av det samme som sin utkårede. Men etter at forholdet har tatt slutt, slik forhold gjerne gjør, kan det hende at interessen overlever kjærligheten. Slik var det for meg med klassisk musikk, og slik var det faktisk også med latin.

En dag støtte jeg på A., en sarkastisk polakk med doktorgrad i fysikk. Han satt på en benk i solen, og vi begynte å snakke om språk. Det viste seg raskt at vi begge hadde forsøkt å lære oss latin, men uten å ha kommet noen vei. Dermed bestemte vi oss - sammen med S., en svensk kollega - for å starte på ny frisk, med nye pedagogiske metoder: Vi skulle pugge alle bøyningsformene og den elementære grammatikken en gang for alle, og etter sommerferien skulle vi begynne å lese Cæsars De bello gallico («Om gallerkrigene»).

Dette er nå mange år siden. A. falt av etter et års tid, men S. og jeg har, til tross for økende plikter på andre hold, fortsatt å utveksle oversettelser av latinske tekstbiter per e-post. Langsomt har vi arbeidet oss gjennom Ciceros Taler mot Catilina, en bok av Tacitus' Annaler og nå til sist første bok av Ciceros Brev til venner.

Hvorfor bruke krefter på noe som tilsynelatende ikke er matnyttig? Jeg kunne selvsagt si at det faktisk er nyttig å kunne litt latin, i alle fall om man vil forholde seg til hovedstrømmen i europeisk litteratur. Men egentlig er det kanskje med latinen som med fotturene: Det jeg liker er ikke nytteverdien, men den seige innsatsen over lang tid, følelsen av min egen utholdenhet.

19 kommentarer:

Erlend sa...

Mette mandag, 29. mars 2004 01:58:04+0100
Hos meg er kolonnen til høyre.

Erlend sa...

Erlend mandag, 29. mars 2004 02:12:34+0100
Oops...fikset nuh. 8)

Erlend sa...

Eth Eonel mandag, 29. mars 2004 02:13:59+0100
For ikke å snakke om at latin er et vakkert sprog! Nå finner jeg stort sett alle sprog vakre, men det er liksom noe spesielt ved latinen. Kanskje nettopp det at det fortsatt læres og leses, til tross for at ikke lenger er noens morsmål?

Erlend sa...

Ine mandag, 29. mars 2004 05:56:55+0100
I RÖRELSE
Den mätta dagen, den är aldrig törst.
den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd ?
men det är vägen som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.


-> Karin Boye visste hva hun snakket om.

Erlend sa...

Erlend mandag, 29. mars 2004 21:58:34+0100
Eth: Et aspekt som fascinerer meg, er at det er et språk som er grammatikalsk ganske annerledes enn de språkene jeg allerede kan (selv om jeg etterhvert har kommet til at latin er en fin forberedelse for å lese avansert tysk).

Ine: Fint dikt, jeg tror jeg har lest det en gang i tiden. Det jeg plutselig begynte å lure på, var om ideen kan finnes igjen hos andre forfattere, og i så fall hos hvem...?

Erlend sa...

Mari tirsdag, 30. mars 2004 03:00:39+0100
Åh. Vi driver med rétroversion i fransken. Kan man si Il y a des chaînes à la fois publiques et privées når vil si at "der er både offentlige og private TV-kanaler" egentlig? Det høres veldig rart ut, sjø.

Hvor blir det av Erlends support-forum for multi-linguale fysikktøser?

Erlend sa...

Mari tirsdag, 30. mars 2004 03:06:26+0100
Og mens vi var så godt i gang: hvor skal souvent stå i forhold til de andre leddene i setningen?

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 30. mars 2004 03:08:42+0100
Tja, jeg ville skille mellom

«Il y a des chaînes à la fois publiques et privées» = «Det finnes TV-kanaler som på samme tid er offentlige og private» (snodig)

og

«Il y a à la fois des chaînes publiques et privées» = «Det finnes på samme tid offentlige og private TV-kanaler» (mer fornuftig)

Erlend sa...

Mari tirsdag, 30. mars 2004 03:11:55+0100
Ok, thank you thank you thank you! (Evt merci beaucoup!)

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 30. mars 2004 03:18:35+0100
I følge min grammatikk skal det stå enten i verbalfeltet (dvs etter hovedverbet i usammensatt tid, mellom hjelpeverbet og hovedverbet i sammensatt tid):

Elle m'a souvent parlé de son frère
Elle me parlait souvent de son frère

eller i forfeltet:

Souvent, elle me parlait de son frère

Erlend sa...

Mari tirsdag, 30. mars 2004 03:46:36+0100
Thank you ganger femti! :D Rétroversion = går meget bedre nå.

Erlend sa...

Ine tirsdag, 30. mars 2004 16:31:16+0100
Ideen finner man nok igjen både her og der, men akkurat nå er jeg litt bomull i hodet og kommer ikke på noen i farta. But I'll be back.

Erlend sa...

silje torsdag, 01. april 2004 15:40:00+0100
(tilgivelse)
jeg føler at jeg må fortelle deg at jeg drar til toulouse på søndag. grytidlig. ergo intet paris denne påsken. men dine ord er ikke forgjeves, jeg drar dit så snart jeg kan!!

smil fra (snart) la ville rose,
silje

Erlend sa...

Erlend torsdag, 01. april 2004 18:51:11+0100
Toulouse er sikkert bra (jeg har dessverre aldri vært der). Men: Jeg anbefaler Carcassonne dersom du har tid...

Og som det heter i Casablanca: «We'll always have Paris.»

Erlend sa...

siljen torsdag, 01. april 2004 21:06:41+0100
hihi. jeg har vært i carcassonne. synes det var meget "turistisk", så jeg falt ikke helt. akk, så teit jeg høres ut. kanskje er det minnene. jeg kranglet med kjæresten og spiste sånn rar pølserett som de serverer der:)

ja, paris blir nok.

sol

Erlend sa...

Erlend torsdag, 01. april 2004 23:49:40+0100
Forsåvidt enig med du om Carcassonne, men det er verdt å se dersom man ikke har sett det før. Citadellet er jo imponerende.

Men krangler med kjæresten kan ødelegge de de beste steder...;-)

Erlend sa...

Ine fredag, 02. april 2004 15:49:11+0100
Lilla gumman er vel inlosjert i byen. Sørg for at Trondheim tar godt imot henne. :-)

Erlend sa...

Erlend fredag, 02. april 2004 17:49:50+0100
Byen viser seg for øyeblikket fra sin beste side, med strålende vær og blide mennesker... ;-)

Erlend sa...

Ine fredag, 02. april 2004 21:18:20+0100
Fint, har allerede fått opptil flere gladmeldinger fra nord.

Legg inn en kommentar