mandag 28. juni 2004

Rindal-Fale

Dag 1: Rindal - Trollheimshytta. Avmarsj 11.45, ankomst 21.30.

S. og jeg ankom Rindal litt over kl 11, der vi hadde alliert oss med en lokal drosje som tok oss opp en tømmervei, slik at vi fikk kuttet inn litt av tiden til Trollheimshytta («normaltid» er ellers 9t). Vi startet friskt ut i duskregn gjennom myrlendt terreng opp til området bak Trollhetta (1616 moh).

Stien fra Rinndal er ikke blant DNTs mest omtalte ruter, og det kan jeg forstå etter å ha gått den. Den siste halvparten går nemlig langs Gråsjøen i myr. I vårt tilfelle begynte det også å regne.

Da vi ankom Trollheimshytta sent på kvelden med et utseende som våte hunder, observerte vi en gråkledd skikkelse på trammen. Dette viste seg å være ingen ringere enn vår tidligere kollega O. - som vi hadde møtt på den samme hytta da S. og jeg gikk Trekanten i fjor. I tillegg var hytta mer eller mindre tom for folk, vertinnen var koselig og laget smørbrød med reinsdyrkarbonader til oss, mens O. viste oss tørkerommet. Vi køyet med sinnet fylt av håp for dagen derpå.

Dag 2: Trollheimshytta - Kårvatn. Avmarsj 08.45, ankomst 20.15.

Et godt råd er å ikke gå denne ruten før snøsmeltingen er over. Den består av myr, vann, ur og gjørme i skjønn forening. Temmelig slitne nådde vi frem til nødbua Nauståbu der vi fikk i oss litt mat før vi tok fatt på turen ned mot Kårvatn. Da begynte det å regne, mens stien forvandlet seg til et sauetråkk. Selv S., som er blant de mest flegmatiske menneskene jeg kjenner, så ut til å la seg påvirke.

Så både vi og moralen var for nedadgående mot Kårvatn. Men siden det ikke var mulig å komme seg derifra til Trondheim uten bil på lørdag kveld, utsatte vi beslutningen om hva vi skulle gjøre og tok inn på den selvbetjente hytta der vi fordrev kvelden med å høre på middeladrende damer diskutere prisene på den lokale maten: «Ka meine dæm med 16 krona for knækkebrød - e' det for heile pakken eller for eitt knækkebrød? Kor mang' knækkebrød e' det i ein pakke, da?»

Dag 3: Kårvatn - Innerdalen. Avmarsj 08.30, ankomst 16.45.

Dagen åpnet med strålende vær, og S. og jeg la friskt ut mot rutens høyeste punkt, Bjøråskaret på 1178 moh. Å komme dit var definitivt verd de 900 høydemetrene opp fra Kårvatn, for utsikten fra skaret over mot Innerdalstårnet (1452 moh), Tårnfjellet (1521 moh) og Tåga (1840 moh) på den ene siden av Giklingdalen, samt mot Skarfjellet (1750 moh) og Trolla (1850 moh, Trollheimens høyeste punkt) på den andre siden, kan ta pusten fra de fleste. Min pust var allerede borte, fordi jeg hadde spist for lite og gått meg «tom» noen hundre meter lenger ned. Opp kom jeg på ren viljestyrke.

I skaret støtte vi på to tyske jenter, som var de første vi hadde møtt i motgående retning på tre dager.

Vel nede overnattet vi - etter råd fra en som vet hva hun snakker om - på Renndølssæter, en privat hytte med et par og tredve sengeplasser, der vi ble servert rømmegrøt og var de eneste gjestene inntil de middelaldrende dukket opp sent på kvelden. Et svært hyggelig opphold - vennlig betjening, gode senger, god mat og fine rom.

Dag 4: Innerdalen - Faleøyan. Avmarsj 08.30, ankomst 15.30.

Dagens mål var å nå bussen kl 16.25 fra Faleøyan. Jeg stresset som vanlig en del, men S. la opp en slagplan i hodet og mumlet til slutt at «og sjølv om vi ikkje når bussen, så er jo ikkje det nokon katastrofe.» I tett tåke satte vi ut i frisk gange opp lia, der vi gjennom hele Giklingdalen hadde ca 100 meter sikt i hver retning. I og for seg var dette en transportetappe, men det ville jo vært fint å ha sett litt mer av Innerdalstårnet og de andre fjellene... På den annen side var det tørt og kjølig gåvær, så vi nådde bussen til Oppdal med god margin.

Jeg sjekket forøvrig hvor mange knekkebrød det er i en pakke Wasa Havre. Det litt overraskende svaret - som står på pakken - er «ca 15».

5 kommentarer:

Erlend sa...

Mari onsdag, 30. juni 2004 03:18:17+0100
Sov dere på Sonja-rommet?
Godt at setra holdt mål, nå har jeg skrekkelig lyst å dra på fottur myself, men gidder ikke gå med pappa, for da vil mamma bare være med, og hun er slik en party pooper, og den eneste jeg kjenner på min egen alder som trives i fjellet er en gutt i klassen min som er overkristen og abortmotstander, så vil ikke leke med ham.
What's a girl to dooo? Er det mange fotturfantastaer på Gløs, eller?

Erlend sa...

Erlend onsdag, 30. juni 2004 21:24:17+0100
Nei, vi fikk et lite kammers rett til venstre når du kommer opp trappen.

Fjellturer er nok populært på NTNU. Det finnes jo blant annet et omfattende nett av koier som eies av idrettslaget NTNUI, som også har en ski- og fjellsportgruppe.

Set www.ntnui.no for mer info.

Ellers er jeg enig i at man ikke kan gå på tur med folk som bruker tiden på å prate om abortloven... 8)

Erlend sa...

Mari torsdag, 01. juli 2004 00:50:45+0100
Godt, godt. Er jo ikke så fruktansvärt langt fra Trondheim til Trollheimen heller. Har dessuten venninne som har åtte hytter på Hardangervidda, men hun jobber hele sommeren, så har ikke tid til å dra på fjelltur.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 01. juli 2004 02:28:33+0100
Ellers er jo både Sylene og Dovre ikke så langt fra Trondheim. Min neste plan er å gå gjennom Dovre fra Kongsvoll til Gammelsæter.

Erlend sa...

Mari fredag, 02. juli 2004 02:52:45+0100
Sylene høres skrekkelig kjent ut, tror muligens har vært der en gang i min pure barndom. Dovre er jeg ikke kjent med utover Eidsvoll-utsagnet "til Dovre faller" som det ble harselert med i barne-tv da jeg var liten, husker ikke i hvilken sammenheng.

Legg inn en kommentar