lørdag 14. august 2004

Malebegjæret

Mennesket er kanskje ulykkelig, men lykkelig er den kunstner som slites i stykker av begjæret.

Jeg brenner etter å male henne som viste seg så sjelden, og som flyktet så raskt, likt noe vakkert som savnes av den reisende ført vekk i natten. Det er allerede så lenge siden hun forsvant!

Hun er vakker, og mer enn vakker; hun er overraskende. I henne er det sorte i overflod: Og alt hun kaller frem er dypt og nattlig. Hennes øyne er to huler hvor mysteriet blinker fjernt, og hennes blikk lyser opp som lynet: Det er en eksplosjon i mørket.

Jeg ville sammenlikne henne med en svart sol, om man kunne forestille seg en svart stjerne som ga lys og lykke. Men hun får en snarere til å tenke på månen, som utvilsomt har merket henne med sin fryktede innvirkning; ikke idyllens hvite måne, som likner på en kold brud, men den illevarslende og berusende månen, som henger i dypet av en stormfull natt og skyves av de løpende skyene; ikke den fredelige og tilbakeholdne månen som besøker søvnen til rene mennesker, men månen som er revet vekk fra himmelen, overvunnet og opprørsk, den som de thessalinke trollkvinner hårdhjertet tvang til å danse på det redselslagne gresset!

Bak hennes smale panne bor den sta viljen og kjærligheten til byttet. Nederst på dette urovekkende ansiktet, hvor sitrende nesebor trekker inn det ukjente og umulige, bryter dog ut, med en usigelig ynde, latteren til en stor munn, rød, hvit og deilig, som får en til å drømme om underet i en blomst som har sprunget ut i vulkansk jord.

Det finnes kvinner som gir lyst til å overvinne og nyte dem; men hun får en til å lengte etter å dø langsomt under hennes blikk.

--Charles Baudelaire, Petits poèmes en prose XXXVI

[Egen oversettelse, noen løsninger hentet fra T. Stubberuds versjon.]

2 kommentarer:

Erlend sa...

Varog torsdag, 19. august 2004 16:06:30+0100
Og så sier de at det pompøse er foraktelig! Vær barokk, sier jeg, vær barokk, storslagen og pompøs, lille nordmann!

Malheureux peut-être l'homme, mais heureux l'artiste que le désir déchire ---

Erlend sa...

Erlend lørdag, 21. august 2004 01:38:07+0100
Enivrez-vous, petits Norvégiens?

Noen ganger er det befriende å forsvinne over i fransken.

Legg inn en kommentar