torsdag 6. januar 2005

Got nice neighbours in your part of Shropshire? - Perfectly horrid! Never speak to one of them.

En dag her ringte jeg på døren til naboene, som har bodd her et års tid. Jeg hadde selvsagt snakket med dem før (oppdragelsen er jo i orden), men nå skulle jeg be dem om de kunne revidere sameiets regnskap, som jeg er ansvarlig for qua styrets kasserer.

Til min forbløffelse inviterte de meg inn på te og belgisk kjeks. Leiligheten deres var fylt med bøker, og det kom raskt frem at hun hadde bakgrunn i litteraturvitenskap (han var ingeniør), at de hadde bodd i Nederland, og at hvis ordet fantes, måtte de regnes som «flanderofile». Vi pratet litt løst og fast, jeg fortalte litt om min bakgrunn som matematikkstudent i Frankrike og nevnte til og med mine vage planer om én dag å studere litteratur. De så så glade og snille ut der de satt og skottet på hverandre fra tid til annen mens vi snakket.

Da jeg var kommet inn til meg selv igjen, satt jeg en stund og funderte på hvorfor jeg hadde blitt rørt over at de var så vennlige. Men antakelig må jeg se i øynene at jeg er gammel, og at forvandlingen til frödingsk bergtoll snart er fullendt.

1 kommentar:

Erlend sa...

Gudrun lørdag, 08. januar 2005 07:37:29+0100
Jeg blir ofte rørt når fremmede mennesker er vennlige. Og jeg er ikke gammel i det hele tatt.

Tror det er en fin ting. Det føles bra å bli rørt av fremmede mennesker.

Legg inn en kommentar