lørdag 28. mai 2005

Mêmement

Etter at både Mari og Ida har utfordret meg, ser jeg ingen annen råd enn å svare, hvor meget jeg enn er skeptisk til å gjøre noe som alle andre gjør.

1. Hvor mange bøker eier du?
Jeg skal la være å problematisere dette spørsmålet (Er flere bibelutgaver én og samme bok, eller flere? Er min Balzac-utgave 12 bøker eller mange bøker i 12 bind?), og heller telle antall bind som står i bokhyllen.

Ved siste opptelling (i 1995) var det ca. 1500 stk. En ny opptelling over de siste dagene viser rundt 2200. Hvis vi går ut i fra at min karriere som bokkjøper startet for 25 år siden (i 1980), da jeg hadde sommerjobb på verktøylager, gir en rask utregning at jeg må ha kjøpt mellom en og to bøker i uken i alle disse årene. Dette virker ikke helt riktig, i alle fall om jeg ser på hva jeg har anskaffet i det siste, noe som igjen leder meg til å tro at jeg i tidligere tider må ha vært grepet av periodisk bok-vannvidd.

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?
John Kennedy Tooles «A Confederacy of Dunces».

3. Hvilken bok var den siste du leste?
Jeg holder på med Balzacs «Ursule Mirouët», men over de siste ukene har jeg også lest overnevnte «A Confederacy of Dunces» og Chandlers «The Lady in the Lake». Til India tar jeg antakelig med Henry James' «What Maisie Knew» og Theodor Fontanes «Der Stechlin».

4. Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Jeg har hatt ulike perioder i min boklesing, noe som gjenspeiles i hyllene. Helt umiddelbart kommer jeg på
  • Den russiske perioden (rundt 1980): Dostojevskij, Tolstoj og Solsjenitsyn

  • Den norske perioden (rundt 1988): Mykle, Sandemose, Borgen, Hoel

  • Den japanske perioden (rundt 1990): Mishima, Kawabata, Tanizaki, Sôseki

  • Den franske strukturalistiske perioden (rundt 1995): Robbe-Grillet, Simon, Pinget, Butor, Perec

  • Den hardkokte perioden (rundt 2000): Chandler, Hammett

  • Den tyske romantiske perioden (rundt 2001): Kleist, Hoffmann, Eichendorff

  • Den realistiske perioden (fra 2003): Balzac, Fontane
Jeg innrømmer at jeg er sterkt klassiker-orientert, uten at jeg skammer meg spesielt over det.

Hvis jeg først skal nevne en bok foran de andre (og én som jeg har lest minst tre ganger, hvorav to på originalspråket), må det bli Marcel Prousts «À la Recherche du Temps Perdu» («På sporet av den tapte Tid»). Første bind av Anne-Lisa Amadous oversettelse til norsk kom i 1984, da jeg begynte å studere; siste bind kom i 1994, samme år som jeg avsluttet dr.-graden. Prousts magiske språk, hans humor og de filosofisk-estetiske sidene av hans verk har alltid fascinert meg.

6 kommentarer:

Erlend sa...

Mari lørdag, 28. mai 2005 19:37:31+0100
Nå ble jeg nesten litt stolt inni meg, siden jeg også har A Confederacy of Dunces i bokhyllen min og har ambisjoner om å lese når er ferdig med pågående Kundera-rush og muligens enda et Hamsun-rush.

Det kan jo hende at du har fått ganske mange av bøkene dine av andre, da. Jeg har fått minst halvparten av min beskjedne samling av min fader, da vi har en avtale som går ut på at hver gang jeg får en sekser, må han kjøpe en bok til meg, og hvis jeg får sekser i matte eller fysikk - må han kjøpe to.

Erlend sa...

Erlend lørdag, 28. mai 2005 20:39:40+0100
«A Confederacy of Dunces» er uhyre festlig. Les den!

Ellers har jeg ikke fått mange bøker av andre - faktisk er jeg ikke så glad i å få bøker. Og min far er en halvgal bokentusiast som ikke vil gi fra seg et bind før han er gått i graven.

Erlend sa...

Mari lørdag, 28. mai 2005 23:12:48+0100
Jeg elsker å få bøker. Om jeg leser dem, se det er en annen sak, men som oftest gjør jeg det hvis får dem av bra mennesker.

Jeg har litt lyst å lese På sporet av den tapte tid, men er ikke helt sikker på om skal bli flink i fransk først og lese på fransk, eller om bare skal lese en oversatt versjon.

Erlend sa...

Erlend søndag, 29. mai 2005 04:18:21+0100
Amadous oversettelse til norsk er helt utmerket, selv om originalen jo er å foretrekke. Prøv å lese «Swanns kjærlighet» («Un amour de Swann») som smakebit (det er bind 2 i den store utgaven).

Erlend sa...

VK onsdag, 01. juni 2005 03:42:48+0100
Du skal til India, skriver du, og her i huset har vi nettopp fått en indisk dagmamma. Inspirert av dette har jeg vært hos bokhandleren og bestilt "En passende ung mann" av Vikram Seth. Man skal være en stund i India, skal man lese boken der. Men hvem drar vel til India for å lese bøker?

God tur, forresten!

Erlend sa...

Erlend søndag, 05. juni 2005 14:47:09+0100
Man kan dra hvor som helst for å lese bøker...;-) Siden jeg er her i forretningsøyemed, blir det nok litt lesing på hotellrommet, tenker jeg.

Legg inn en kommentar