søndag 12. juni 2005

...og for resten kjøper han silkesjal til kjæresten

Jeg føler ofte turisme som en utilslørt forventning fra mine omgivelser. Helst bør man dra rundt for å bese det ene og det andre, kanskje i den hensikt å kunne si at man har gjort nettopp dét.

I dag var jeg dermed på den obligatoriske turistrunden rundt Bangalore, en by som etter det jeg forstår (og her er guideboken min enig med meg) egentlig ikke har så mye å tilby.

Måten en naiv hvit sahib bedriver turisme på, er at han bestiller en drosje fra hotellet for så mange timer han vil (660 Rs for 4 timer, 1 R er omtrent 16 øre). Deretter kjører en tålmodig sjåfør rundt med deg til diverse severdigheter. I tur og orden fikk jeg se regionparlamentet og et hindu-tempel, der jeg lusket rundt barfot og følte meg ille til mote, fordi jeg innbilte meg at jeg når som helst kom til å forulempe de andre besøkende med min opptreden. Deretter gikk turen til en innsjø der man ikke ville leie meg en sykkelbåt fordi jeg bare var en og dermed ikke kunne holde balansen, og den botaniske hagen, der jeg antakelig ble grundig lurt av min «personlige» guide som skulle ha 1300 Rs for omvisningen. Jeg betalte og hold snavla - min vanlige taktikk.

Til sist var jeg innom noe den overnevnte guiden kalte «governement shop», det vil si en souvenirbutikk med statlig godkjenning, der jeg kjøpte et silketørkle og en trefigur av guden Ganesh, som skal bringe lykke både til hus og hjem.

Men om Ganesh vil få meg til å like å være turist, skal være usagt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar