søndag 4. september 2005

The dear repose for limbs with travel tired

Fotturer i Frankrike skiller seg ikke i vesentlig grad fra fotturer i Norge. Slik som i Norge, kan man ofte gå fra hytte til hytte gjennom Alpene. Det finnes både hytter, gjerne kalt refuges som gjerne tilhører kommunene eller Club Alpin Français og gîtes som ofte befiner seg i småbyer man passerer når man går ned i en av de utallige dalene i dette området.

Turisthyttene tilbyr overnatting og matservering. I noen tilfeller tilbyr de dusj, men er man langt fra folk og elektrisitet, er denne er gjerne kald, slik at mengden personer som dusjer begrenser seg selv. For min egen del valgte jeg å holde ut kaldvannet, ut i fra den tankegang at mine forfedre vikingene ikke ville ha nølt med å bade i isvann.

Sovesalene går fra to-etasjes flatsenger med rimelig god plass, til soverom på størrelse med min egen stue, der man sover 18 mann over tre etasjer.

En vesentlig forskjell på norske og franske turisthytter er at man i høysesongen er nødt til reservere. I Norge later det til at betjeningen uansett finner frem nok en madrass og rydder plass til deg på gulvet et eller annet sted (den reelle kapasitet på Trollheimshytta er således 200, der antall senger er 58), mens det forble noe uklart for meg hva som egentlig skjedde med dem som ikke hadde reservert i Alpene.

Stinettet er relativt godt merket, med GR-stier (Grande Randonnée) og skilt ved stiskillene. Vi fulgte for det meste GR5 (Grande Traversée des Alpes) og mot slutten GR52. På vår vei så vi også merket for Via Alpina, en rute som går fra Trieste i Italia til Monaco, gjennom hele alpebuen.

Jeg spurte meg selv noen ganger om hvorfor jeg egentlig ville bruke tre uker på å gå fra Chamonix til Nice (rettere sagt fra Les Houches til Menton, men Chamonix-Nice klinger litt bedre for dem som ikke er lokalkjente). Svaret har selvsagt en del åpenbare elementer, som at området har fantastisk natur, at det er interessant og hyggelig å gå en gruppe, og at det er artig å snakke fransk i en lengre periode. Men en vesentlig komponent er nok at jeg liker ideen om å gå fra A til B over lang tid, slik jeg gjorde det på Korsika, i Atlas-fjellene og nå altså i Alpene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar