fredag 9. september 2005

En uro som alltid er der

Tiden etter hjemkomsten fra Frankrike har ikke gått helt smertefritt. En ting er nå at min profesjonelle hverdag er fylt med frustrasjoner (som jeg dessverre ikke kan skrive om, gitt de begrensninger jeg har satt for denne bloggen), men resten av hverdagen er også fylt med en murrende uro.

Kanskje det er fordi Cinemateket ikke viser noe jeg føler at jeg bare se, kanskje det er fordi jeg er nødt til å skifte brilleinnfatning, kanskje fordi det regner for mye her i Trondheim, eller kanskje det er fordi jeg har tilbrakt nesten en måned til fots i år og innerst inne lengter tilbake til fjellene. For ikke å snakke om at jeg innser at jeg har uttømt franske reiseoperatørers tilbud om turer på over tre uker, såfremt jeg da ikke vil våge meg til Nepal eller India.

Ideelt skulle friluftslivet skaffe en stakkar ro i sjelen. Men det eneste som skjer, er at jeg begynner å planlegge neste tur. I morgen. Orkelsjøen ved Oppdal. Om det så er meldt regn eller ei.

1 kommentar:

Erlend sa...

Gudrun lørdag, 10. september 2005 06:10:33+0100
Det er den uroen som driver det.

Legg inn en kommentar