søndag 23. oktober 2005

Skriften på veggen

Jeg var aldri noe særlig til å skrive da jeg gikk på barneskolen. Ikke så å forstå at jeg hadde vanskelig for å uttrykke meg, snarere var det slik at jeg ikke klarte å skrive pen formskrift.

Den skjeggete læreren jeg hadde, kjeftet på meg til ingen nytte. Som så mange andre pedagoger var han nemlig flinkere til å påpeke feil enn han var til å hjelpe en stakkar over kneiken og videre i livet. Til sist fant jeg en utvei: Jeg gav opp formskriften fullstendig, og gikk over til å skrive det som ble kalt for trykkbokstaver. I praksis betød det at jeg ikke lenger skrev sammenhengende. Skriftbildet ble straks mer oversiktlig, og læreren roste meg. At han så senere begynte å uroe seg over at jeg ikke skrev med offisiell skriftform, og forsøkte å få meg tilbake til formskriften, er en annen sak.

Over årene ble skriften min mer og mer leselig, og jeg begynte å like å gjøre meg flid med forelesningsnotater og andre skriftlige arbeider (som f.eks. de seksti kjærlighetsbrevene på fransk som formodentlig vil finnes igjen hos mottakeren etter min død og utgis som en del av mine samlede verker).

Under mine opphold i Frankrike var dette svært nyttig, siden læringsprosessen der var basert på at studentene skulle ta notater, og ikke på oppgitt pensumlitteratur, bortsett fra loslitte kompendier vi kunne kjøpe på professorens kontor. Jeg husker hvor mye jeg beundret mine franske medstudenter som fryktløse tok notater med fyllepenn, linjal og tusj i flere farger. Dersom noen var borte, la en av kameratene inn blåpapir mellom slik at den fraværende ikke skulle gå glipp av ett eneste ord fra visdommens kilde. Stadig erindrer jeg følelsen av triumf den dagen en av dem kom og bad om kopier av mine notater.

Interessant er det å observere at formen på de enkelte bokstavene har forandret seg over årene. Jeg ergret meg en stund over løkken jeg konsekvent laget på bokstaven d, og gikk til slutt over til først å skrive en halvsirkel (åpen mot høyre) for deretter å trekke den loddrette streken. Formen på f hentet jeg fra en norsk matematikkforeleser, mens x importerte jeg fra Frankrike: Jeg skriver den ikke som et kryss, men som to halvsirkler limt fast i hverandre.

Til tross for at det i dag blir mindre skriving for hånd, siden datamaskinen har tatt over (og gjort at skrivemaskinkurset jeg hadde på ungdomsskolen, i ettertid ikke kan sies å ha vært spilt møye), er det estetiske aspektet ved skriftutøvelsen stadig til stede, der jeg sitter med en sort tusjpenn og lar de over år langsomt utmeislede bokstavformene felle seg ned på det hvite arket.

11 kommentarer:

Erlend sa...

Mari tirsdag, 25. oktober 2005 02:13:43+0100
Med meg har det gått i motsatt retning. På barneskolen fikk jeg alltid ekstra store klistremerker i finskriftsbøkene (som det heter av mønsterplan 87), og jeg acet hovedprosjekt i kunst&håndverk på usk når jeg kalligraferte arabisk. (ikke spør)

For et par uker siden, however, ble jeg nektet å levere inn et fysikkforsøk pga manglende sirlighet (uleselig rot, tror jeg lektoren sa, men dog). Akk. Kongsgård kjører stort sett samme prinsippet som Frankrike - og de snakker så HIMLA fort at ingen rekker å skrive pent. Min rekord er syv tettskrevne sider i løpet av 45 min nyere historie.

...

Og sånn ellers, da?

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 25. oktober 2005 02:59:38+0100
Klistremerker fikk jeg aldri. Jeg tror læreren på barneskolen syntes jeg var en arrogant og skittviktig banditt. Antakelig hadde han rett.

Sånn ellers? Sitter her og venter på at det skal bli sne i Bymarka, og på at det skal bli 23. november slik at jeg kan sette meg på flyet til Paris. ;-)

Erlend sa...

PKW tirsdag, 25. oktober 2005 17:44:23+0100
Mitt problem var og er visst at jeg holder pennen på feil måte, jeg presser liksom nederste ledd av pekefingeren flatt mot pennen. I barne- og ungdomsskolen ble nok dette forsøkt korrigert, men jeg vendte hver gang tilbake til flatt nederste ledd så snart lærekreftene var ute av syne. I videregående skole reagerte de fleste lærere kun med lett hoderysten. -- Men saken er, her må jeg gi mine gamle lærere rett, at jeg blir ganske trett hvis jeg skal skrive mye. Til kontorbruk duger min teknikk (og har til og med en fin tilleggsfunksjon ved det at den vekker en viss opppmerksomhet), men jeg husker at det var tungt på f.eks. 8-timersene på universitetet... Jeg førte heller ikke så grundige notater under forelesningene.

Erlend sa...

PKW tirsdag, 25. oktober 2005 20:00:34+0100
Oj, du må få rettet opp Schuberts Müllerin!

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 25. oktober 2005 22:36:14+0100
Du er antakelig ikke alene om å holde pennen slik (og det ser litt vondt ut, det er sant...)

«Müllerin» skal det være. Bra å få bekreftet at det i alle fall er én som leser høyrespalten. ;-)

Erlend sa...

PKW onsdag, 26. oktober 2005 14:06:15+0100
Selvsagt! Slike spalter er jo ytterst underholdende. Her er min høyrespalte (rasket sammen i all hast før dagens møter):

Kort fortalt
33 år, mann, litterær, matematisk germanist, seilende

Interesser
Litteratur
Språk
Klassisk musikk
Film
Tyskland
Seiling

7 siste bøker
Den som stjeler et menneske (Alexander Brenning)
Oblomov (Ivan Goncharov)
The Three-cornered World (Soseki)
The Key (Tanizaki)
Some Prefer Nettles (Tanizaki)
Beauty and Sadness (Kawabata)
The Thousand Cranes (Kawabata)

7 siste filmer
Callas Forever (Zeffirelli)
Fitzcarraldo (Herzog)
Sleepy Hollow (Burton)
Sideways (Payne)
Nuovo Cinema Paradiso (Tornatore)
Giftige løgner (Asphaug)
Døden på Oslo S (Isaksen)

Hører for tiden på
Puccini: Tosca (Callas)
Weil: Die sieben Todessünden (Brigitte Fassbaender)
Paganini: Sonater for fiolin og gitar (Shaham/Söllscher)
Bowie: Young Americans
Vitous: Universal Syncopations (Garbarek/Corea/McLaughling/DeJohnette)
Mozart: Pianokonsert nr. 20 og 23 (Westenholz)

Fotturer
Ingen

Erlend sa...

mari torsdag, 27. oktober 2005 01:15:08+0100
velkjend fenomen. om lærerinna frå borneskulen hadde sett dagens notatar frå religionen hadde ho ikkje trudd det var eg som hadde skrive det.

forresten er ein (tilno) ukjend fastlesar av bloggen din!

Erlend sa...

Erlend torsdag, 27. oktober 2005 02:46:17+0100
PKW: Danke schön!

Hva er forresten en «matematisk germanist»? En med hovedfag i tysk og grunnfag i matematikk? ;-)

Seiling har jeg også sansen for. Bare så synd at det sjelden blir muligheter her oppe i nord (Trondheimsfjorden er ikke akkurat et seileparadis).

Mari: Hm, enda en leser. Snart segner jeg under forventningspresset...

Erlend sa...

PKW torsdag, 27. oktober 2005 15:18:26+0100
Hva er forresten en «matematisk germanist»? En med hovedfag i tysk og grunnfag i matematikk?

Nicht ganz - det er snakk om mellomfag i tysk og flere enheter i finansmatematikk og statistikk fra universitetene i HD og BT, jeg tuslet nemlig rundt der nede et par år. Også glemte jeg nesten kunsthistorie og nordisk. Hovedfaget ble det ikke tid til, jeg er en av dem som fikk smaken for fast lønn og fine biler og barn og hus og sånt litt for tidlig. Ja, også seiling, a truly consuming passion.

Erlend sa...

grubleline lørdag, 29. oktober 2005 04:40:55+0100
Morsom lesning for en gammel norsklærer :-)
God tur til Paris!

Erlend sa...

M tirsdag, 08. november 2005 23:15:21+0100
Eg har alltid hatt stygg handskrift, og den vert berre verre og verre. Eg trur dels det kjem av årevis med hurtig førelesingsnotering, og no også dels av at eg nesten aldri skriv noko for hand meir. Trist.

Legg inn en kommentar