søndag 19. mars 2006

Tenez, ce pouf, c'est tout ce qu'il me faut

Jeg skal endelig få meg en sofa. Riktignok har jeg hatt en sofa i mange år, men det er bare en toseter, og toseters sofaer har dét til felles med tomannstelt at de passer best for én person. Tosetere er dermed bare en slags forvokste stoler, og i tillegg er de definitivt ikke så kule som toseters biler, til tross for navnelikheten. Dessuten kan man ikke ligge og lese på dem, såfremt man da ikke er 120 cm høy, noe jeg ikke er.

Her lå også hennes poeng den gangen for lenge siden, for hun likte å ligge og lese, ja faktisk foretrakk hun til tider å arbeide i sengen, som en slags kvinnelig Marcel Proust, hvis man da ser bort fra døgnrytmen. Jeg ser stadig for meg hennes litt gutteaktige skikkelse der hun satt i sengen iført rødrutet pyjamas (som jeg alltid tenkte på som en guttepyjamas - kanskje jeg innbilte meg at alle kvinner brukte nattkjole?) med det kortklipte håret, ørene på snei og med et lurt smil om munnen mens hun leste Wilhelm Meisters Lehrjahre. «Lukk døren, ellers blir det utrygt,» sa hun på sitt glimrende svensk, og så gjorde jeg det.

Høsten var lang, og den ble mørkere og kaldere etterhvert som vi nærmet oss jul. Jeg husker ikke lenger den siste dagen, kanskje fordi den ikke var ment å skulle være det, og heller ikke ble det, ettersom det kom en aller siste dag et annet sted, ute, blant andre, på en jernbanestasjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar