søndag 2. april 2006

Le questionnaire de Proust

En populær måte å fylle bloggen på er å besvare en rekke med spørsmål om ulike ting og emner, som man så til slutt setter sammen til et innlegg. Listen har gjerne sitt opphav i en eller annen boulevardavis, og den sendes fra blogg til blogg som en slags stafettpinne.

Jeg skal ikke her sette meg til doms over mine medbloggere - noe må man jo skrive om, og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke alltid er så enkelt, i alle fall når man som jeg hverken har et spennende dagligliv jeg kan fortelle om, ei heller en saftig fortid jeg kan brette ut. Hvis man heller ikke føler seg bekvem med å komme med sine politiske meninger eller skrive egenproduserte dikt, blir det ikke så lett, og fristelsen blir antakelig stor til å hoppe på noe som andre også har gjort.

Interessant nok er det å besvare en rekke spørsmål som nevnt over, ikke noen ny idé. I Prousts juvenilia - ordet, som kommer fra latin juvenis, «ung», betyr den delen av dine samlede verker du skrev før du ble 13, og som ivrige litteraturforskere graver frem etter at du er gravd ned, og ditt magnum opus har blitt universitetspensum - finnes to slike, en han besvarte da han var ganske ung, og en omarbeidet versjon som stammer fra tiden da han var i militærtjeneste.

Den første listen gjengis her. Den finnes i et «album anglais» som tilhørte Antoinette Faure, datter av Félix Faure, fransk president 1895-99. Proust hoppet forøvrig over en del spørsmål han ikke kunne eller ville svare på.

Your favourite virtue. Toleranse, vidsyn.

Your favourite qualities in man. Intelligens, toleranse, vidsyn.

Your favourite qualities in woman. Intelligens, toleranse, vidsyn, sjarme.

Your favourite occupation. Lese, se film, gå i naturen.

Your chief characteristic. Jeg er en innesluttet grubler.

Your idea of happiness. Å synke inn i glemselen.

Your idea of misery. Å være omgitt av dumhet.

Your favourite colour and flower. Blått, svart. Jeg er ikke særlig glad i blomster.

If not yourself, who would you be? Jeg er såre fornøyd med å være meg selv.

Where would you like to live? Frankrike.

Your favourite prose authors. Jeg har for mange. Men Proust er nær toppen av listen.

Your favourite poets. Eliot, Baudelaire, Shakespeare.

Your favourite heroes in real life.

Your favourite herioines in real life.

Your favourite heroes in fiction. Hamlet (her er jeg på linje med Proust).

Your favourite heroines in fiction. Elizabeth Bennett.

Your favourite food and drink. For tiden er det noe laget i India.

Your favourite names. Jeg har alltid hatt en svakhet for navn som kommer fra litteraturen. Dog er jeg ikke blind for problemene som følger med å kalle sin sønn «Eyolf».

Your pet aversion. Speil.

What characters in history do you most dislike. Listen er for lang.

What is your present state of mind? Håpløst forelsket. Jeg så nemlig Sabrina med Audrey Hepburn i går.

For what fault have you most toleration? Alle som jeg kan smile av for meg selv.

Your favourite motto. Intet. Mottoer likner for mye på aforismer, som jeg alltid har mislikt.

5 kommentarer:

Erlend sa...

VK mandag, 03. april 2006 15:23:12+0100
Å synke inn i glemselen, du. Hva legger du i det?

Erlend sa...

Mihoe tirsdag, 04. april 2006 05:45:04+0100
Denne skulle jeg gjerne blitt tægget på :)

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 04. april 2006 14:05:19+0100
Varog: Noen ganger har jeg en idé om at lykken må være å ikke lenger være bevisst at man eksisterer, men bare eksistere.

Antakelig gjør ikke dette saken noe klarere.

Mihoe: Kom igjen, føl deg tægget. ;-)

Erlend sa...

Mihoe onsdag, 05. april 2006 15:09:50+0100
Utført - men det må innrømmes at den var litt tyngre å fylle ut enn slike vanligvis er.

Erlend sa...

VK onsdag, 05. april 2006 15:51:43+0100
Jo da, det gjør saken klarere.

Jeg mener det kan tangere mine egne tanker omkring idiotiens fortreffelighet, du vet, dette med at det må være deilig å være uvitende om alle tings bakenforliggenhet, å være fri for tanken på implikasjoner, sammenhenger og enigmatiske trivialiteter.

Det er kanskje glemselens storebror, dette. Man kan ikke glemme det man aldri visste, ergo er det kanskje best å aldri ha visst?

Legg inn en kommentar