fredag 5. mai 2006

Nunc est bibendum

Jeg tilhører en utgruppe, nemlig den lille del av befolkningen som ikke drikker noe sterkere enn brus.

Dette må ikke forstås slik at jeg er avholdsmann; for et slikt individ er en mørkets fyrste som moraliserer over sine medmennesker og ivrig prøver å omvende dem til sitt syn mens han rydder tempelet for ølbokser og flasker med Larsen konjakk.

Nei, jeg er nok for gammel og dessuten for lat til å beskjeftige meg med hva andre foretar seg, også på dette feltet av livet. De må gjerne ta seg en pinne, og om det skjer i mitt nærvær fra en flaske de har fått av meg i fødselsdagsgave, vil jeg ikke henge meg opp i det. I bunn og grunn tenker jeg ikke noe særlig på hva de driver med, og dette synes de antakelig er mer formastelig enn om jeg hadde preket moral for dem dagen lang.

Det er dog et spørsmål de alltid stiller seg, og som de oftest også våger å stille meg, til tross for at de med litt innsikt burde ha forstått at jeg har fått det et par hundre ganger før og følgelig er litt lei: Hvordan går det an å være frankofil når du ikke drikker vin?.

Helt fint, faktisk. Franskmenn, i alle fall dem jeg har møtt, bekymrer seg ikke så mye om hva andre drikker eller ikke drikker, og bra er det. Et dypere aspekt er kanskje at alkohol i Frankrike er noe naturlig - du beviser ingenting, i alle fall ikke ditt frisyn, ved å drikke. Og for egen del ser jeg en lang rekke andre interessante aspekter ved Frankrike som veier opp for min manglende interesse for vin.

Hvorfor er det slik, lurer du antakelig på. Det legger jo unektelig en demper på det sosiale livet å ikke drikke, siden like barn definitivt leker best, i alle fall hvis omtalte barn har fått noe innabords.

En gang var nok det hele motivert ut i fra ting jeg hadde opplevd i familien, men det kan antakelig hevdes at reaksjonen var litt overdreven, og at moderasjon kunne gitt det samme resultatet og dessuten vært mer sosialt akseptabelt.

Nå er det dessverre for sent, det er bare slik, og det kommer ikke til å forandre seg, som på de fleste av livets andre felter. Ikke savner jeg alkoholen, og heller ikke tenker jeg noe særlig på den, antakelig fordi jeg ikke vet hva dens effekter egentlig er, til tross for de famlende men interessante svarene jeg fikk fra noen bekjente da jeg spurte dem om hvordan det egentlig føltes å være full.

6 kommentarer:

Erlend sa...

grubleline lørdag, 06. mai 2006 14:09:01+0100
Jeg synes ikke det er så rart at folk velger å ikke drikke. Jeg hadde en periode i min ungdom at jeg slutta med alkohol, av idealistiske grunner (du vet, man skulle jo leve som man prekte). Men det gikk over...
Det var noe med at da hadde jeg allerede vært på noen morsomme fester med drikke :-)
Men det er nok litt ensomt å være den som ikke drikker.

Erlend sa...

PKW lørdag, 06. mai 2006 16:39:09+0100
Normalt bryr ikke jeg heller meg om å misjonere, so suit yourself.. Likevel lurer jeg på om ikke en hyllest til portvinen kan være på sin plass idag:

A safe port, a fine cigar and who needs thou?

Don't bother me, I'm thinking. Actually I'm drinking. This sounds bad, but it's not. In ffact, it's as far from bad as it's humanly possible to get without breaking the law. The drink in question is a Sandeman port of the great 1977 vintage.

At their outer limits, physical pleasures can take on a spiritual dimension. So it is with port. Yes, it tastes great. But think of it as an enlightened man's mind gym. A good vintage poort is intense, complex and ingeniously programmed with alluring flavor combinations. It is both dessert and brain food.

Port plunges the mind into a meditative state. It brings on reverie and introspection. It imparts serenity and equipoise, while imposing on the mental faculties the most exquisite order and harmony. Massaging the brain with velvet-gloved fingers, disentangling the knottet cords of ordinary thought, port releases pleasing, half-forgotten images from the past, brilliant insights, tuneful bits from the great operas and memorable phrases from the finest writers. (Had Proust not limited his madeleine dipping to tea, Remembrance might have run to twenty or thirty volumes.) As the mind floats tranquilly on a warm sensory sea, the taste buds energize the experience by chasing after elusive flavors - hints of pepper, black cherry, leather, chocolate. A glass of port offers a fully rounded program.

Needless to say, port makes for good talk. Consult the works of Boswell for confirmation. It was port that fueled the real heart-to-heart conversations recorded in his journals and The Life of Samuel Johnson, port that inspired Boswell to throw the screwball questions for Johnson to drive right into the upper deck.

No question, port promotes warmth, intimacy and a benevolent glow that never slides downwards into mawkish sentimentality. A six-pack turns man into a beast. Port transforms him into nature's noblest specimen.

Erlend sa...

Erlend søndag, 07. mai 2006 04:26:22+0100
PKW: Forfatteren underminerer sitt eget poeng - hvem trenger vel portvin når han kan lese slik prosa? ;-)

Hvem er skribenten, forresten?

Erlend sa...

PKW søndag, 07. mai 2006 19:10:42+0100
Peter Richmond heter han, one of nature's noblest specimen.

Erlend sa...

Gudrun torsdag, 11. mai 2006 22:39:38+0100
I Norge er drikking en "ting". Men som du sier, det er ikke den samme "tingen" i Frankrike. Jeg har til gode å møte en franskmann som skryter av at han drakk 18 øl på vorspiel, for eksempel.

Erlend sa...

Erlend lørdag, 13. mai 2006 02:46:41+0100
Heldigvis kjenner jeg ingen nordmenn som skryter av denslags. Men jeg lever antakelig et beskyttet liv. ;-)

Legg inn en kommentar