torsdag 27. juli 2006

På randen av denne åndsfrendes grav

Det er populært å være ironisk for tiden, forstår jeg. Særlig blant såkalte hipstere, et begrep jeg ikke helt kjenner innholdet i, ettersom jeg ikke har TV; mitt forsøk på å finne ut hva det dreide seg om resulterte bare i at jeg kom over et morsomt sitat på tysk Wikipedia: «Hipness is not a state of mind, it's a fact of life.» Under alle omstendigheter ser jeg frem til at hipsterene skal bli samfunnets utstøtte. Da kan kanskje vi finkulturelle endelig få være i fred.

Før dette kom på bordet, leste jeg et innlegg i Aftenposten av Berit Norum, med tittelen Når ble Peer Gynt et forbilde?, som handlet om Jannike Willochs lovprisning av Kjell Inge Røkke som en verdig mottaker av Peer Gynt-statuetten.

Fine saker, tenkte jeg, endelig et oppgjør med ideen om Peer Gynt som en positiv skikkelse. La oss håpe noen også får avlivet Askeladden, denne døgenikten som får penger og sex, ikke gjennom hard egeninnsats, men gjennom ufortjent medvirkning fra gode hjelpere og en rekke usannsynlige tilfeldigheter. Glad over at noen endelig kjælte for min litterære snobbisme, tok jeg fatt på den opprinnelige artikkelen, Vår egen store Peer Gynt. Jeg fikk umiddelbart bange anelser om at vi stod overfor et eksempel på at vellykket ironi innebærer en fare for å bli misforstått, i alle fall hvis du skriver såvidt subtilt som Willoch gjør, og svarinnlegget hennes bekreftet at det ikke er alle forunt å kunne lese en tekst: Intet av vekt observert i dag.

Alt i alt er nok ironi for alvorlig til å kunne overlates til hipstere.

[Addendum 27.07.06: Det er forøvrig interessant å legge merke til at å sitere med modernisert rettskrivning «Intet av vekt observert i dag» gjør at linjen ikke lenger skanderes korrekt. Det skal være 12 stavelser, noe som kommer frem i sitatet fra Jubileumsutgaven (1898): «Intet af vægt observeret idag.»]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar