lørdag 1. juli 2006

Singet nicht in Trauertönen von der Einsamkeit der Nacht

Jeg bor i tredje etasje i en leiegård her i K-gaten. Nå om sommeren hender det jeg spiller musikk for åpne vinduer inne i stuen mens jeg sitter ved PC-en på arbeidsrommet.

I kveld hadde jeg tatt frem Glenn Goulds innspilling av J.S. Bachs Goldberg-variasjoner fra 1981, en av mine absolutte favoritter. Da tonene fra variasjon 30 - et meget melodisk stykke som etter det jeg forstår, er basert på en folketone - lød fra stuen, hørte jeg til min forbløffelse en mannsstemme som høylytt sang med ute fra gaten.

Jeg skyndte meg ut i stuen og tittet ut vinduet. Der stod det en kar nede på fortauet og hørte på. Da han så meg, smilte han bredt og vinket. Jeg smilte og vinket tilbake, og han vendte om og ruslet nedover gaten.

Noen vil sikkert si at jeg er litt barnlig, men hendelsen satte meg i godt humør.

1 kommentar:

Erlend sa...

Eva søndag, 02. juli 2006 17:25:44+0100
Må innrømme at noe slikt også ville sjarmert meg langt ned i skjørtet !

Legg inn en kommentar