onsdag 30. august 2006

None but the brave deserves the fair

«Hvis du hadde lagt armen om meg, så...» G. lot setningen langsomt svinne hen, som for å antyde enda sterkere det hun mente. Jeg våget ikke engang å spørre hva hun trodde da ville ha skjedd, like lite som jeg hadde dristet meg til en upassende bevegelse den kvelden vi kom tilbake til Cité U. og hadde blitt stående og se ut i mørket mot Le Courbusiers Fondation Suisse.

U. antydet det samme etterpå: «Du kunne jo ha spurt om vi skulle drikke te hjemme hos meg etter at vi hadde sett filmen. Du sa farvel ganske brått da vi var fremme ved veiskillet. Jeg trodde du var uinteressert.» Som vanlig følte jeg at forklaringen min i beste fall var lite vesentlig og i verste fall ynkelig, så jeg sa ingen ting, bortsett fra at jeg ikke hadde villet være til bry. Jeg husker ikke lenger hva hun svarte, men sannheten var som vanlig at jeg ikke hadde vært modig nok.

Alle minner er i dag falmet, og med alder har evnen til å forberede seg og unnslippe blitt slik at pinlige situasjoner ikke lenger oppstår. Men likevel spør jeg meg selv om byrden som ville ha fulgt med avvisningen kan hende ville vært lettere å bære enn den doble børen unnvikelsene har gitt meg: savnet etter opplevelsen som kunne ha vært, og skammen over å ikke ha våget.

5 kommentarer:

Erlend sa...

Tine fredag, 01. september 2006 06:07:58+0100
Av mangel på noe bedre å si: Ååååå....

Erlend sa...

Erlend mandag, 04. september 2006 20:06:26+0100
Hm, så lenge «ååååå...» bare skrives, er det vanskelig å tolke.

Jeg velger å tro at det er et beundrende «ååååå...» fra en ung kvinne; noen ganger har man behov for oppmuntring... ;-)

Erlend sa...

PKW onsdag, 06. september 2006 20:57:49+0100
Trist. Selv tenker jeg vanligvis at jeg skulle ha våget mer. Imidlertid var det et punkt i mitt tidlige voksenliv da jeg plutselig tok flere sjanser - jeg var vel fortsatt like sjenert men klarte liksom å vrenge denne sjenansen ut-inn og kunne bortimot bruke den som en inngang. Plutselig hadde jeg liksom skjønt hvordan slikt skulle gjøres. Vakre kvinner passerte ikke bare gjennom livet mitt, de ble der og tok del i det på en helt annen måte. Nå er jeg til og med gift.

Erlend sa...

gerocarne lørdag, 16. desember 2006 04:08:46+0100
e39dd5 f008ecd900

Erlend sa...

Krissy lørdag, 06. desember 2008 20:08:12+0100
For Gods sake, du er jo bare i 40-årene. Du er så vidt midtveis i livet, mann.

Legg inn en kommentar