mandag 4. desember 2006

Heart of Darkness

Slik alle som bor i Norge vet, er dette mørketiden.

Alt er mørkt og trist. «Her var det virkelig varmt i helgen,» sier M. på telefonen fra California, «hvordan er det med deg?» «Tja,» pleier jeg å svare, «jeg sitter nå her i mørket jeg.» Mørkt er det når jeg går på jobben, mørkt når jeg kommer tilbake. Mørk til sinns er man også. Det er vanskelig å holde den fysiske aktiviteten oppe (selv om det sikkert er enda mer viktig), i alle fall når det ikke finnes snø og skiføret dermed er under pari.

Noen små lyspunkter er det dog: S. - som later til å mene at det er en skandale at jeg ikke er gift - forklarte at G. og L. fleipet med å spleise meg med L.s søster. Ikke at det kommer til å bli noe av, men det faktum at de morer seg med tanken får meg til å tro at de synes godt om meg, og det er jo en kilde til glede.

I tillegg forklarte S. meg noe som har vært et mysterium i lang tid, nemlig hva et uttrykk som 300-5 betyr i cricket. I min naivitet hadde jeg tolket det som om det dreide seg om fotball - det ene laget ledet over det andre med 300 runs mot 5 - og hva var da vitsen, lurte jeg på, siden det ene laget var så mye bedre enn det andre. Imidlertid dreier det seg om at det ene laget har scoret 300 runs og det andre samtidig har tatt 5 «wickets» (når det har tatt 10 wickets skifter man side).

På fredag drar jeg til Frankrike lastet med troll fra husfliden til franske småtroll og norsk musikk: barnesanger med Karin Krog, en plate med Mari Boine (samer er nordmenn her i gården), en med Kari Bremnes (ditto for nordlendinger) og en med Jan Garbarek. Jeg stod og vurderte om jeg skulle kjøpe en CD med Lillebjørn Nilsen, men fant ut at han så litt for 70-tallstrist ut. Ikke at jeg har noe imot barn av regnbuen sammen med tanta til Beate på sovesal 1, men det er dog grenser for hva man kan ta på seg å eksportere.

Men forhåpentligvis er det lysere i Paris.

1 kommentar:

Erlend sa...

strekker torsdag, 18. januar 2007 00:35:31+0100
Ikke at det kommer til å bli noe av, men det faktum at de morer seg med tanken får meg til å tro at de synes godt om meg, og det er jo en kilde til glede.

- du fremstår jo som en man bør syns godt om gjennom bloggen din, i alle fall.

Legg inn en kommentar