søndag 7. januar 2007

... entre lesquelles tant de jours sont venus se placer

Jeg gikk ut fra cafeen, irritert over at den var full, og over at folk antakelig ikke ville finne frem til foreningens måendtlige møte. I den mørkeste delen av gaten, mellom Kunstmuseet og Katedralskolen, gikk jeg forbi en person som jeg ikke så på, fordi jeg min vane tro stirret ned i bakken. Plutselig sa hun til meg: «Erlend?» - «Ja?» - «Husker du meg, jeg heter M., vi gikk på barneskolen sammen?»

Etter noen fortvilte sekunder kom jeg tilslutt på hvem det var - jeg blandet henne i et øyeblikk sammen med en annen M., som jeg var så forelsket i på gymnaset. Jeg husket også hvor hun bodde den gangen, en opplysning jeg umiddelbart benyttet for å løse opp den litt pinlige stemningen som var i ferd med å danne seg.

Jeg erindret henne som en litt yppig og slank 16-åring. Hun var stadig slank og tiltrekkende, men ansiktet hadde trette drag, og hun var kledd i nokså alminnelige klær.

Sist jeg så henne, hadde knapt nok Sovjetunionen invadert Afghanistan; Helmut Schmidt var kansler i Tyskland, og bare spesialister hadde hørt om noe som het datanett. Hun hadde mann og barn, studerte kunsthistorie, hadde jobbet i reiselivet og holdt nå på som fotograf. Vi utvekslet noen bemerkninger om tidligere klassekamerater - bare en av oss har nådd berømmelse, men hvis han søkte den aktivt, gjorde han det på herostratisk vis, for han gikk en kriminell løpebane. Da jeg på spørsmål nevnte at jeg ikke hadde familie, fikk jeg et medfølende blikk tilbake.

Andre sender meg fra tid til annen også slike blikk. Medfølende, undrende, oppgitte, alt ettersom, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem. Lenge trodde jeg at tiden skulle lege sårene, og det gjør den jo også, men at tiden renner ut er nok et sår den selv ikke greier å lege.

2 kommentarer:

Erlend sa...

VK onsdag, 10. januar 2007 16:56:34+0100
At tiden renner ut, er nok et sår den selv ikke greier å lege. Sørgmodig poesi, dette.

For øvrig er tiden det mest langvarige jeg vet om. Sannsynligvis er det derfor noe dramatisk å hevde at den i ditt tilfelle er i ferd med å renne ut.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 11. januar 2007 01:01:43+0100
Noen dager er man ikke helt i det optimistiske hjørnet...

Legg inn en kommentar