fredag 9. februar 2007

Je suis dans la chambre de ma mère

K. hadde plassert den store kroppen sin i stolen ved den andre kortenden av kaffebordet. Han var slik jeg husket ham - entusiastisk, oppmuntrende og med et vell av ideer for å utvikle fremtiden. Vi satt der og drakk te mens mobiltelefonen hans ringte ustanselig (han tok den ikke, bare kastet et fort blikk på nummeret som kom opp), og vi mimret om gamle dager, da vi var en del av .com og lærte det ville liv som programvareselskap styrt fra California å kjenne.

K. nevnte at det var viktig fra tid til annen å se seg rundt for å vurdere mulighetene livet gir. Hvis ikke, vil man man jo senere bebreide seg selv for ikke å ha grepet sjansen, sa han på sitt sedvanlige intense vis.

Vi må alltid utforske grensene våre. Mennesket er som et gravitasjonfelt, vår naturlige tendens er å søke beskyttelse ved å trekke oss inn i oss selv, til vi sitter der innestengt, som et svart hull, med enorm energi, men ingen utstrekning.

Jeg følte meg truffet. I det lille spillet hvor jeg innskrenker universet til en håndterbar størrelse innen min egen lille kube, er jeg en mester.

5 kommentarer:

Erlend sa...

strekker søndag, 11. februar 2007 19:33:45+0100
"Vi må alltid utforske grensene våre. Mennesket er som et gravitasjonfelt, vår naturlige tendens er å søke beskyttelse ved å trekke oss inn i oss selv, til vi sitter der innestengt, som et svart hull, med enorm energi, men ingen utstrekning."

Det er sånn det er. Grensene må ikke bare utforskes, de må utfordres.

Erlend sa...

Erlend mandag, 12. februar 2007 02:39:32+0100
Du har rett, «utforske» er for svakt. «Utfordre» er litt for trendy for min smak, kanskje jeg skal forsøke med «utvide»?

Erlend sa...

Strekker mandag, 12. februar 2007 19:10:27+0100
Hehe. Siden når er "utfordre" trendy? Er det blitt et meningstomt moteord på linje med fokus (Ja, nå må vi ha stort fokus på moteord, dere!) uten at jeg har mmerket det?

Men "utvide" er sterkere enn "utforske", ja. "Utforske" fører jo ikke nødvendigvis til handling, kanskje slår man seg bare til ro med status quo. Farlig, farlig.

Erlend sa...

VK onsdag, 14. februar 2007 20:42:45+0100
Tenk at lykken ligger like foran oss, men at vi ikke formår å strekke ut hånden etter den.

Vi har sannelig noen utfordrende utvidelser foran oss, hver især. La oss utforske dem til fulle!

Erlend sa...

Erlend torsdag, 15. februar 2007 02:05:52+0100
Strekker: Jeg er helt klart en tilhenger av fokus på utfordringer, snarere enn fokus på status quo. :-)

VK: Akk ja, slik er det. Og våre liv vil forgå i bitter ruelse over at vi ikke strekte ut hånden.

Legg inn en kommentar