torsdag 15. mars 2007

Bangalore blogger III

Nå forstår jeg hvordan pyramidene ble bygget, og det var her India jeg forstod det.

Det er ganske enkelt en enorm mengde mennsker her. Hvis du vil ha gjort noe - bygd en pyramide, f.eks. - vel, da henter du bare frem 15000 personer som formodentlig vil arbeide for en liten sum penger hver, og så får du tingene gjort. Forhåpentligvis.

Underlig er det at det finnes så mange folk som gjør ting som ganske enkelt ikke blir gjort i Europa. Når jeg går ut av hotellet, er det en vakt kledd i tsjekkoslovakisk viseadmiralsuniform som åpner døren for meg og sier gledesstrålende: «Good morning, Sir!» Utenfor kotorbygget vårt er det nok en vakt i fargerik uniform, og ved døren inn til kontoret sitter sannelig min hatt nok en sikkerhetsvakt ved en pult dagen lang (han reiser seg når jeg går forbi, og selv de innfødte mente at det var å dra høfligheten litt vel langt). Inne på firmaets pauserom (i første etasje, det er sikkert på samme vis i alle de seks etasjene) bor det tre miserable typer som har som oppgave å tørke støv og samle inn tekopper. Ute i inngangshallen er det to minibanker - de bevoktes av to figurer dagen lang (du må også bruke kortet for å komme inn i buret med minibankene, men det er jo som kjent best med belte og bukseseler). Går du på do - ja, da er det jammen meg en fyr der inne som svabrer i vei. Det virker ikke som drømmejobben.

Med så mange mennesker følger det organisasjonsproblemer. I dag spiste jeg en rask middag på hotellets resturant, og bestilte ikke noe nan-brød. Dette var tydeligvis uhørt, så det kom ikke mindre enn fire (!) kelnere bort til meg den ene etter den andre og forhørte seg om jeg ikke likevel ville ha brød. At de i tillegg har en tendens til å glemme bestillinger i andre sammenhenger, gjør S. sitt bryske utbrudd - could you repeat the order, please? - mot sin landsmann kelneren på resturanten i dag litt mer forståelig.

2 kommentarer:

Erlend sa...

Megameow søndag, 18. mars 2007 02:49:03+0100
Nam, nan-brød som er så godt! Da jeg var i India spiste jeg så mye nan brød at det var ikke morsomt en gang. En dag spiste jeg nesten BARE hvitløk Nan brød til lunsj, selv om det var mye annet godt på lunsj-buffeten også! Kingfisher øl ble det også en del av.

Erlend sa...

Erlend søndag, 18. mars 2007 11:48:23+0100
De har også noe annet som kalles «paratha», en slags lefselignende sak. Den er kjempegod.

Selv drikker jeg ikke øl, men min kollega her nede blir servert store flasker med Kingfisher.

I det hele tatt er indisk mat en av de store attraksjonene her.

Legg inn en kommentar