søndag 22. april 2007

Belles de nuit

Siden Frankrike er i vinden for tiden, kan jeg bidra med fortellingen om den gangen jeg var på bordell i Paris.

Det hadde seg slik at jeg en gang på begynnelsen av det glade 90-tall fikk bo for noen dager i det som på fransk kalles et studio, dvs. en ettroms leilighet, i Rue de Douai. Dette er en gate som går fra Place de Clichy (kjent som stedet der Célines Voyage au bout de la nuit, aka Reisen til nattens ende starter) til den ender opp rett nedenfor Place Pigalle, et navn som får norske pakketurister til å utstøte besteborgerlige gysninger mens de fyker av gårde for å ta en titt på det som foregår.

Strøket der Rue de Douai ligger har med rette et frynsete rykte når det gjelder mengden belles de nuits som holder til der. En passant kan jeg forøvrig nevne at jeg aldri helt har forstått hvorfor norske charterselskaper plasserer turister på hotell akkurat i dette området - det finnes jo langt hyggeligere steder man kan bo på, og mye er det antakelig ikke å spare på hotellprisene.

Jeg hadde nå i alle fall mitt å gjøre, og under alle omstendigheter lå leiegården der jeg bodde litt i utkanten av strøket hvor den mest opphetede virksomheten foregikk. Dog hadde jeg lagt merke til at det rundt utgangen befant seg en del barer, der det stort sett bare var yngre kvinner med korte skjørt som for det meste lot til å kjede seg uten selskap, i alle fall tidlig på kvelden. Senere på natten så klientellet ut til å ha en overvekt av middelaldrende menn.

En kveld gikk jeg forbi baren som var til høyre for utgangen av leiegården jeg bodde i. En yngre kvinne stod i døråpningen og spurte om jeg ville komme inn. Jeg nølte litt, men hun erklærte kjekt at «de skulle forklare meg alt», og siden jeg med 200 francs i lommen (dette var i tiden før euro) antok at jeg ikke var finansielt i stand til å gjøre noen dumheter, tok jeg turen inn.

Jentene i baren lurte på om jeg ville ha noe å drikke. «Jo,» sa jeg, «det ville jo være kjekt med litt appelsinjuice.» Glasset kom, til en pris som ville fått de fleste finere cafeer i Paris til å rødme. Så lurte de på om de kanskje kunne få et glass champagne, og dermed forsvant resten av innholdet i lommeboken og således muligheten til å bli sexturist den kvelden.

De erklærte så at jeg tydeligvis var dannet («se på neglene hans,» som en av dem sa), og deretter begynte forklaringene. For 500 francs kunne jeg få en jente i en time og en flaske champagne og for 1000 francs kunne jeg få en jente i en natt og en flaske champagne. Jeg avstod fra å vitse om hva prisen ville bli hvis jeg ikke tok champagnen, og nøyde meg med å se litt molefunken ut (i virkeligheten var jeg bare nervøs). «Jeg har nok ikke så mye penger,» sa jeg. «Er du student?» spurte de, «for i så fall kan du få redusert pris, bare 500 francs for jenta i en natt.»

De var ivrige på at jeg skulle komme igjen siden, og helst kvelden etterpå, men det kunne jeg ikke, siden jeg skulle vekk fra Paris noen dager. Så avkrevde de meg et løfte om å komme innom når jeg kom tilbake, men det gjorde jeg aldri, det var nok klart at det ikke var noe for meg.

8 kommentarer:

Erlend sa...

tonemor mandag, 23. april 2007 03:39:55+0100
Tror det er en del som har vært heldige og har hatt samme opplevelsen som deg, - og mange som har hatt mer penger i lomma, - og blitt en uønsket erfaring rikere.

Men - du så herlig da, - å bli stemplet som dannet pga de pene neglene.

Jeg er helt enig i at norske reiseselskap hadde et utrolig merkelig valg av hoteller - i alle fall på slutten av 80 og beg. av 90-tallet. Og hva den gysende fryden på Pigalle kunne gi nordmenn på tur vet jeg ikke.
Jeg har frekventert strøket en del, - men det er litt ovenfor, - på jakt etter stoffer (ikke av narkotisk art) på Marché St. Pierre.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 24. april 2007 00:23:31+0100
Nå biter jeg negler, så jeg vet ikke helt hva de tenkte på. Antakelig på at de var rene.

Ellers er det jo et poeng at den som lar seg lokke med på noe slikt, kanskje ikke vil se tilbake på det med særlig stolthet.

Erlend sa...

Danielle onsdag, 02. mai 2007 14:38:10+0100
Apropos den boken, tror du at du kan hjelpe meg med å få oversatt et sitat fra den norske oversettelsen tilbake til orginalspråket? Det hadde vært til stor hjelp. På norsk er det noe sånt:

"Den begynte så søtt, denne visen, og virket så uskyldig, som de fleste dansemelodier. Men så plutselig merket du hvordan hjertet ditt tok en overhaling, og du mistet lysten til å leve lenger, for det var jo sant, så sant: Alt forsvinner og blir til ingenting, både ungdommen og alt det andre".

Erlend sa...

Egoisten onsdag, 02. mai 2007 15:07:50+0100
Studentrabatt fikk nå en ny betydning for meg.

Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med finansene i orden.

Erlend sa...

Erlend onsdag, 02. mai 2007 21:23:31+0100
Danielle: Omtrent hvor i boken befinner sitatet seg?

Erlend sa...

Danielle torsdag, 03. mai 2007 03:30:48+0100
Eh, ja det var jo det. *blar* Skal se om jeg finner det igjen, men jeg det har liksom alltid vært et sitat jeg bare kan utenat.

Erlend sa...

Danielle mandag, 07. mai 2007 22:18:15+0100
Nei, jeg klarer ikke å finne det. Kan du kanskje prøve deg på en fri oversettelse? Det blir kanskje litt blasfemisk, men du er tross alt bedre enn babelfish.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 08. mai 2007 02:08:45+0100
Hm, jeg vet ikke om jeg skal ta på meg å bli den nye Céline. La meg lete litt mer i den franske utgaven.

Legg inn en kommentar