torsdag 12. april 2007

Un jour noir plus triste que les nuits

Det er verste er kanskje likevel ikke hodepinen, maveknipen, skuffelsen eller mangelen på håp, men snarere følelsen av likegyldighet, at det ikke spiller noen rolle, at det som må skje bare får skje, og at man som et voksent, ansvarlig menneske må gjøre det som må gjøres, uansett hvor uendelig trett man er, og gjøre det slik at en kan gå videre med hevet hode og si: «Jeg var kanskje hard, men jeg var ærlig og rettskaffen.»

6 kommentarer:

Erlend sa...

VK fredag, 13. april 2007 20:59:49+0100
Hard mot...?

Erlend sa...

Eva fredag, 13. april 2007 23:58:58+0100
Det er vel bare Fantomet som er hard mot de harde...?

Erlend sa...

tonemor søndag, 22. april 2007 03:51:55+0100
Noen har skuffet deg - så ille at du har blitt søvnløs, fått hodepine og magepine - du vet at det ikke lenger er håp og du tvinges til et brudd, men vil forklare hvorfor? C'est bien triste, mais tu es quand même viviant!

Erlend sa...

Erlend mandag, 23. april 2007 02:51:39+0100
Nja. Situasjonen er noe mer kompleks enn som så. Dessverre kan jeg ikke gå i detaljer.

Nå var dette en uke siden, så humøret har bedret seg en smule. Dessuten ser det ikke så ille ut som jeg trodde (det gjør det jo aldri).

Erlend sa...

tonemor mandag, 23. april 2007 03:29:07+0100
Mmm, kisses and hugs. - Og hvorfor i all verden sier jeg det til en frankofil mann jeg ikke kjennner? Kan det være fordi det på utenlandsterminalen i Nice er en egen kjørefil for "Kiss and fly", og jeg synes det er en ganske deilig send-off, selv i Frankrike?
Ok, - empatien er i alle fall oversendt.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 24. april 2007 00:25:54+0100
Takk for det! Jeg skal forresten gjennom Nice i august, så da får jeg inspisere «kiss-and-fly»-filen.

Legg inn en kommentar