søndag 1. juli 2007

I tåken er alle katter grå



Årets første fottur av noen lengde gikk i år til Sylene, nærmere bestemt fra Nedalshytta via Sylarnas Fjällstation (på svensk side) og Storerikvollen (på norsk side) og tilbake til Nedalshytta.

Målet var egentlig å gå over Storsylen (1762 moh.), men yr og tåke gjorde at S. og jeg bestemte oss for at det antakelig var bedre å gå rundt.

Tåke er egenlig et ganske interessant fenomen. Du tror ikke at du ser noe særlig, men du ser i realiteten ganske mye. Det eneste problemet er at det du tror er f.eks. en gigantisk varde i horisonten, viser seg å være en knøttliten sten med turistforeningsmerke. Dessuten tror du at du går på flatmark, mens du i virkeligheten tygger unna diverse høydemeter i timen.

Men, tåken var bare en del av opplevelsene. Vi fikk gleden av å vade elven med Sylstationen hele to ganger (frem og tilbake), studere forskjellene på svenske og norske turisthytter, tråkke i myr, vandre i yr, prate med trondhjemmere, la oss bli svidd til en kledelig rød farge av solen de to siste dagene, spise renskav på Storerikvollen og lese Shakespeares sonetter på rommet.

Hva skulle man gjort uten fjellet?

4 kommentarer:

Erlend sa...

tone mandag, 02. juli 2007 02:33:43+0100
Uten fjellet skulle man la seg svi rødbrun ved/på sjøen. Det går så bra så. Er levende eksempel på det i dag, - men nok vind merker man ikke sola ...

Erlend sa...

Erlend mandag, 02. juli 2007 04:18:50+0100
Straks man kommer opp i høyden, er stekeprosessen langt raskere, har jeg etterhvert innsett...

Erlend sa...

VK mandag, 09. juli 2007 20:48:38+0100
Ah, disse fjellene er umåtelig vakre også om vinteren, kan jeg berette. Sylene er ro, først og fremst ro.

Det våte været gjorde formodentlig at du slapp unna myggen som kan være svært så ilter der oppe på denne tiden?

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 10. juli 2007 03:06:16+0100
Været bedret seg etterhvert, så under vårt opphold på Storerikvollen herjet myggen ganske så fritt... :-)

Legg inn en kommentar