fredag 24. august 2007

Ich mußte auch hinunter mit meinem Wanderstab

Å gå på fjelltur i gruppe har sine utfordringer. På den ene siden er man der for den egne opplevelsen av fjellet, på den annen side er også gruppelivet en del av helheten.

Dette innebærer at en må tilpasse seg gruppens liv og rytme, noe som kanskje er åpenbart for en del, men som for andre kan innebære en vanskelig tilvenning. Selv om turene går med en fører, er det jo også den enkeltes ansvar å bidra til at gruppen fungerer.

Det viktigste er kanske å overholde det felles tidsskjemaet. Man må gå når gruppen går, og stoppe når gruppen stopper. Pausene bør utnyttes, slik at du ikke behøver en ny pause tre minutter etter at den forrige var over, i tillegg til at uannonserte pauser (dvs. slike som guiden ikke har bestemt) ikke utnyttes av andre. Sier guiden at det er fokost 7.00 og avmarsj 7.30, vel, så må du ordne deg slik at du holder skjemaet. Dersom du ønsker å legge neglelakk på dine tyve tær, omorganisere sekken eller stusse skjegget hver morgen, bør du antakelig ta det med i regnestykket og stå opp kl. 4.30 for å få nok tid.

I tillegg er enhver fjelltur en utfordring for den enkeltes evner til selvorganisering.

I en gruppe er det lett å kjenne igjen rotekoppene og de uerfarne. De klager over snorking på sovesalene (det er alltid noen som snorker på en sovesal, i alle fall om jeg sover der), men har glemt ørepluggene hjemme. De har uegnet utstyr som sekk fra feriekolonien i 1967, for korte sko og T-skjorter av bomull. De tar enten med seg for mye i dagstursekken eller fører ørkesløse diskusjoner med guiden om det virkelig er nødvendig med regntøy neste dag (det er alltid nødvendig med regntøy, uansett). De somler ved alle anledninger, særlig i pausene, der trikset er å legge merke til om guiden begynner å snøre sekken sin, for da bør du begynne å gjøre det også.

Nåja, uerfarenhet er ingen skam, og de fleste av oss gruppevandrere bruker vel noen turer før vi klarer å tilpasse både oss og utstyret til omgivelsene; fabricando fit faber. I tillegg til at vi (akkurat, ja) med mer erfaring får anledning til å le litt i skjegget.

Men jeg må innrømme at jeg var på nippet til å la skoene til et av gruppemedlemmene stå ute natten over ved Refuge de Longon. Det hadde vært til pass for ham, og forhåpentligvis ville han lært av erfaringen.

10 kommentarer:

Erlend sa...

Frøken Skavlan fredag, 24. august 2007 22:07:44+0100
Jeg tror kanskje jeg hadde lagt neglelakken ligge igjen hjemme på en slik tur......

Erlend sa...

Erlend fredag, 24. august 2007 22:20:19+0100
Eventuelt hadde du lakkert tåneglene dagen før, slik at føttene dine satte seg fast i soveposten om natten. ;-)

Erlend sa...

Frøken Skavlan fredag, 24. august 2007 23:38:50+0100
Å, naturligvis! Der har du meg;)

(Sannsynligvis hadde jeg lakket de tre uker før turen begynte, jeg liker nemlig ikke å være for sent ute)

Erlend sa...

Erlend fredag, 24. august 2007 23:40:52+0100
Ah, bedre føre var. En kvinne etter mitt hjerte. :-)

Erlend sa...

Tonemor lørdag, 25. august 2007 00:58:32+0100
Velkommen tilbake. Vi har ventet veldig.

Mja, gruppeturer er noe for seg *fottur i gruppe på Madeira friskt i minne* - det er mange ting å lære, og ørepropper er vel det første man må være sikker på å ha med, - etter skikkelig fottøy *deilig å være litt erfaren*

Neglelakk, - det måtte være slik mot sopp i neglene det, ellers har den ikke noen plass i sekken.

Alltid parat.

Erlend sa...

Danielle tirsdag, 28. august 2007 00:53:13+0100
Akk, grupper som skal bevege på seg. Jeg husker med gru turen over Hardangervidda med klassen min på Steinerskolen for to år siden, det var et ukelangt mareritt. Du tar liksom ikke med deg Converse-sko når du skal gå i fjellet. "Slutt å syt, begynn å yt", som de sa i ML før jeg ble født.

Erlend sa...

Danielle tirsdag, 28. august 2007 00:57:15+0100
Unnskyld, SUF(m-l).

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 28. august 2007 01:02:13+0100
Bildene jeg ser på nettet tyder på at Crispi ligger noen hakk foran Converse når det gjelder å lage egnede fjellsko, ja.

Dessuten er det mishandling å dra med folk ut i fjellheimen, i alle fall uten at man gjør en grundig jobb med å sørge for rett utstyr.

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 28. august 2007 01:04:02+0100
Jeg må tilføye at alle jeg går i lag med, er frivillig med på turen. De har til og med betalt for å være med. ;-)

Erlend sa...

Frøken Skavlan tirsdag, 28. august 2007 02:40:02+0100
Ikke verst å betale for en tur man selv ødelegger ved å ikke være godt nok forberedt...
(Men uten de hadde kanskje dere erfarne hatt litt mindre underholdning?;))

Legg inn en kommentar