fredag 16. november 2007

Bangalore blogger VIII

Indere må være verdens mest rotete folkeferd. Jeg skal forbigå i stillhet at de ved en bestilling av te, kaffe og vann konsekvent klarer å glemme kaffen - antakelig har de noe til felles med Otto fra A Fish Called Wanda («What was the middle thing?»), men når de roter til hotellbestillingen min for en ekstra uke, blir det litt verre. Jeg håper på hjelp fra S., som har lang erfaring i å skjelle på de ansatte på Hotel Richmond mens han staver det ut for dem hvordan de skal drive hotell.

Men, det er kanskje ikke så lett å leve i et såvidt komplekst land. I dag tok vi en minibuss til en resturant for å spise lunsj sammen med noen av de indiske ingeniørene. På veien kom det til en kamp på tørre never mellom vår sjåfør og en fører av en såkalt autorickshaw, uvisst av hvilken grunn.

Av de seks inderene i minibussen snakket to hindi, en telugu, en tamilsk og to malayalam. Ingen hadde det lokale språket, kannada, som morsmål, men en av dem var vokst opp i Banagalore og kunne kommunisere med sjåføren, så etterhvert kom motivet for krangelen for en dag - en trafikkmessig uenighet.

Med så mye å holde styr på, er antakelig en hotellreservasjon eller to som går fløyten, bare blåbær.

1 kommentar:

Erlend sa...

tonita fredag, 23. november 2007 21:42:01+0100
Og autorickshawkjøreren snakket selvsagt ikke noe engelsk?

Med slikt et enormt land, med så mange språk så må det jo bli mye som roter seg til.

Kanskje landet skulle ha vært en føderasjon, og alle delstatene land - men alt slikt er jo for sent, alt for sent.

Men skremmende er det at man går til håndgemeng umiddelbart over en trafikkmessig uenighet.

Når jeg tenker meg om har jeg aldri gjort deet, - men jeg har nok kommet med noen ukvemsord, men som regel på en slik måte at den andre idioten (for det er jo aldri jeg som gjør noe dumt i trafikken) - ikke kunne høre meg, - men kanskje bare ane at jeg sa noe stygt.

Legg inn en kommentar