mandag 21. januar 2008

Sykling i alderdommen

Livet er fylt av mas, og det er liten tid til å tenke ut emner for interessante bloggposter. Den store verden der ute er fylt av snikende slendrianer som med underfundige midler prøver å få meg til å ta over arbeidsoppgavene de burde gjøre selv. For ikke å snakke om håndverkerfirmaer som behendig nok «glemmer» min eksistens og må ringes en gang i uken i en måned, før jeg kommer på listene deres.

Men, etter at hodepinen ga seg, har jeg med suksess tatt frem et gammelt nyttårsønske og begynt trimsykling hver dag.

Før var nemlig ideen at jeg skulle sykle to til tre ganger i uken, og hvile (!) mellom hver gang. Slik ville jeg ikke bli totalt utmattet, sa jeg til meg selv. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å prøve å sykle litt hver dag, i alle fall i fjorten dager, så skal jeg se hvordan det går.

Jeg spurte S. om det fantes et ufeilbarlig kriterium for å måle om man hadde blitt i bedre form, og han ga meg en oppskrift som inneholdt en stol og en avansert pulsklokke. Ikke særlig praktisk, så jeg må finne ut hva som egentlig ligger bak metoden.

Det slo meg forøvrig her om dagen at det i år er 25 år siden jeg gikk ut fra Trondheim Katedralskole. Pleier man ikke å ha jubileum i slike år, mon tro? M'en fous, etter at en franskmann på raclette-aften erklærte at jeg ikke kunne være 43 - for jeg så jo mye yngre ut...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar