torsdag 20. mars 2008

Ouvrir, c'est mourir un peu

Dere har kanskje sett at det er én kommentar til det forrige innlegget. Den har jeg ikke lest.

Hvorfor det, lurer dere kanskje på? Faktum er at jeg har utviklet en form for åpningsfobi. Jeg gruer meg til å se på e-posten hver morgen på jobben, jeg har problemer med å finne en bok å lese - da må jeg jo finne ut hvorden det går - og jeg må tvinge meg selv til å se på nye DVD-filmer. Det er lettere å gå på kino, for da er jeg nødt til å sitte der til filmen er over.

Jeg undres over om jeg er redd for hva jeg vil finne inne i den svarte boksen, eller om jeg rett og slett misliker selve spenningsfølelsen som er der forut for og under selve åpningen.

En forsøksvis løsning på problemet ville selvsagt være å lese slutten på alle romaner og å lete opp handlingssammendrag av alle filmer (lett å finne, siden jeg stort sett ser klassikere). Men å gjøre noe slik har et element av feighet i seg, så hittil har jeg avstått. Jeg tvinger meg selv gjennom verkene, i håp om at jeg skal lære av erfaring at det ikke medfører fare for min fysiske person eller mentale likevekt.

Så hvem du nå er som har skrevet den enslige kommentaren til forrige innlegg, være sikker på at jeg kommer til å lese den en vakker dag. Det blir kanskje bare ikke i kveld.

7 kommentarer:

Tonita sa...

Jeg mente jeg hadde skrevet en kommentar - ganske dyp til og med. Men, nei - intet nytt på nordfronten.

Erlend - les dine kommentarer, - møt verden - du er noens gave.

Erlend sa...

tonita søndag, 23. mars 2008 00:48:11+0100
Først tenkte jeg at du kanskje er redd for å bli avvist, - det er nemlig jeg.

Men, jeg er vanvittig nysgjerrig, så det å lese kommentarer til innlegg, det er bare litt skremmende.

Det var jo en nydelig, men trist post du fikk den ene kommentarer på også da Erlend. Kanskje det er derfor akkurat den er skummel å lese (har ikke lest den selv heller).

Du er åpen om mange såre ting, - men utleverer deg ikke. Du har nok mange hemmelige og beundrende lesere.

Jeg er ikke hemmelig, bare beundrende.

Erlend sa...

Erlend søndag, 23. mars 2008 02:39:44+0100
Åpen, men utleverer meg ikke? Hm.

Erlend sa...

tonita tirsdag, 25. mars 2008 02:05:28+0100
Om du ser tilbake på det du har skrevet i de to siste postene, - så har du jo åpnet deg en masse - sagt utrolig mye, - jeg blir helt myk.

Men samtidig så er du fjern, - jeg vet ikke, vi vet ikke hvem du er, - så derfor så utleverer du ikke DEG, - du er fremdeles trygg i din stue, inne mellom de fine nye bokhyllene, alle bøkene, de utvalgte dvd-ene med de klassiske filmene.

Og, - det skal du selvsagt ha lov til å være. Er det ikke derfor vi blogger da? Dette er ikke skumle dagbøker mor eller en store/lillebror/søster kan finne og lese høyt av slik at man blir offentlig henrettet.

Fortsett å skrive. Vi er flere som setter pris på det du skriver. Men, - jeg skulle jo også ønske at du kunne uttrykke deg muntlig i forhold til følelser. Det er helt sikkert mer enn en som venter på akkurat deg.

Erlend sa...

Aina onsdag, 26. mars 2008 05:57:53+0100
Kjenner meg igjen. Jeg nøler ikke med å lese kommentarer på min egen blogg, men noen ganger har jeg nesten ikke lyst til å lese hva andre bloggere har svart på kommentaren jeg skrev på bloggen min. Noen ganger når jeg skriver på et forum tør jeg ikke lese hva folk har skrevet etter meg i tilfelle noen har svart. Det er helt sykt å tenke på. Men men.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 27. mars 2008 01:00:58+0100
Aina: Jeg ser at også andre sliter. Ikke at det gleder meg, men en viss trøst er det likevel.

Tonita: Når man blir eldre (en vending jeg bruker oftere og oftere), er det gjerne ikke så lett å uttrykke følelser overfor andre mennesker. Alt er sagt i ungdommen, synes jeg noen ganger.

Erlend sa...

Krissy fredag, 05. desember 2008 17:58:58+0100
Jeg har lest litt i arktivet ditt. Du har noen punching lines noen ganger ,som du kanskje ikke selv tenker på en gang.
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i mye av det du skriver.

Denne posten fikk meg til å smile litt. Den var jo søt, da.
:-)

Legg inn en kommentar