lørdag 30. august 2008

Aux alentours de la Madeleine

Jeg gikk fra Place de la Madeleine nedover Rue Royale langs fortauet, i retning av Place de la Concorde.

Mot meg kommer det en mann i lys genser. Plutselig befinner det seg en ting i synsfeltet mitt, og mannen bøyer seg ned mot den og plukker den opp fra fortauet. «Se hva jeg fant,» sier han på fransk med en tydelig aksent, «denne ringen!» Han holder opp noe som ser ut som en gullring, omtrent dobbelt så bred som en normal giftering. «Jeg har ikke bruk for den,» sier han, «det er best at De tar den.» «Nei,» svarer jeg umiddelbart. «Jo, jo,» insisterer han, «jeg har ingen kone, De må ta den.» Jeg svarer med min avvisende neibevegelse lært på gaten i Bangalore (vifting med håndflaten), mens jeg begynner å gå, og sier over skulderen «vel, jeg har heller ingen kone, så...»

Jeg kommer forbi en juvelbutikk og deretter inngangen til en offisiell bygning som kaller seg for «Ministère de la Marine» før jeg ender på Place de la Concorde og svinger inn under arkadene i Rue de Rivoli.

Vel tilbake på hotellet spør jeg den koselige resepsjonisten om han har hørt om liknende tildragelser. Han trekker på skuldrene (franskmenn gjør faktisk det ganske ofte), og sier at han ikke har hørt om noe slikt før, men er enig i at det å ta imot ting fra fremmede på gaten generelt ikke er noen god idé i Paris.

Selv finner jeg ikke noen løsning, men lykkønsker meg selv med å ikke ha havnet i fortredeligheter i denne myldrende by, denne by full av drømmer.

3 kommentarer:

Erlend sa...

VK mandag, 01. september 2008 19:36:48+0100
Ah, for bare noen dager siden gikk jeg selv en god tur i Paris. Jeg ankom byen tidlig, rundt halv åtte om morgenen, og flyet mitt tok ikke av før utpå kvelden. Jeg kastet bagasjen inn i en svindyr oppbevaringsboks på Gare d'Austerlitz, og ga meg så turisttilværelsen i vold i denne min fødeby.

Først tenkte jeg i stikk motsatt retning: "Hvor kan jeg gå som jeg ikke har vært?". Men det var feil - helt feil - på denne gryende, fine sommerdagen. Dermed ble det metroen til Charles de Gaulle Étoile, frokost på paradegaten (like ved buen), og dernest en nydelig spasertur på kryss og tvers.

Jeg oppsøkte av sentimentale årsaker stikkgaten rue Marbeuf, der hvor min bestemor og min tante begge ble bombet av Carlos Sjakalen (Ilich Ramírez Sánchez) utenfor Al Watan al Arabis lokaler i april 1982. Det er en fasjonabel gate som ikke lenger rommer denne arabiskspråklige avisen, og ser vi bort fra et eksklusivt antrukket, ferierende ektepar som tuslet arm i arm i sola, så var den denne dagen folketom og taus. Minnene strømmet på om den surrealistiske opplevelsen det var å se Dagsrevyen i Norge den kvelden for 26 år siden, om denne kvelden hvor jeg spratt opp og ropte at vi måtte ringe hjem, for noe forferdelig hadde skjedd, for ingen hadde ennå varslet oss om det inntrufne ---

Nuvel. Utover dette var resten av spaserturen som sagt av det turistiske slaget, og for en tur det ble! Jeg spankulerte nedover verdens vakreste aveny, smatt inn i en liten park, beundret en fontene, hvilte meg på en benk, slikket en smule sol, og fortsatte tvers gjennom Place de la Concorde, ned til Louvre, videre til Seinen, Notre-Dame de Paris, l'île Saint-Louis, le Boul' Mich', Latinerkvarteret, og så denne merkverdige oppfinnelsen Paris Plage langs med elven (jeg er svært ambivalent når det gjelder dette påfunnet, jeg klarer ikke å bestemme meg for hvorvidt jeg liker det eller ikke fordrar det).

Akk ja, og her sitter jeg på kontoret, i feil by, i feil land, fastlåst av tilfeldighetene og en fortid jeg ikke bestemte over selv, og det hele, vi kaller det vel livet, det hele synes så feil, så feil.

Erlend sa...

Erlend mandag, 01. september 2008 21:30:23+0100
Vi må ha vært i Paris omtrent samtidig (jeg dro hjem søndag for litt over en uke siden).

Selv brukte jeg tiden til å utforske områder jeg ikke hadde vært i før (XIe, XIXe, XXe, Xe, VIIIe, XVIe), gjerne til fots fra hotellet i Ve. Alt fra de borgerlige gatene oppover fra Le Pont Mirabeau til Belleville («c'est le Zaïre» som en person sa i en gammel fransk film jeg så en gang).

Jeg er enig i at Paris Plage er snodige greier, men jeg har inntrykk av at det er ganske populært? Hvilken effekt det har på trafikken at voies sur berges er stengt er en annen sak. I alle fall hadde jeg inntrykk av at det var færre biler i august enn det er ellers i året.

Carlos er en kjent figur selvsagt, men attentatet i Rue Marbeuf (1 drept, 65 såret) hadde ikke festet seg i hukommelsen min. Nå sitter han vel bak lås og slå i Frankrike og blir nok der noen år.

Erlend sa...

VK tirsdag, 02. september 2008 21:34:59+0100
Visst blir han sittende, og godt er det. Det er faktisk ikke lenge siden en slektning i Frankrike vitnet i saken mot ham (http://www.iht.com/articles/2007/05/04/europe/carlos.php). Det gikk ikke så bra, men sittende, det blir han - takket være forutgående livstidsstraff. Forresten er historien om hans tilfangetagen svært så spektakulær, som hentet ut av en rendyrket thriller av internasjonalt format.

Jeg var der 15. august, hvilket vel skulle bety at jeg var en uke tidligere ute enn deg. Hva gjelder strandpromenaden, om vi kan kalle den det, så er den populær blant de innfødte. Jeg synes selv de ihuga bilistene har myknet noe med årene, i hvert fall merket jeg at mine forsøk på å raljere litt over konseptet stort ble møtt med henvisninger til de ressurssvake og hvilket fint tilbud dette er til dem som ikke kan reise ut av byen om sommeren.

Paris er en enorm by, og det fryder meg å vite at jeg fremdeles har mye å se, selv etter utallige mil til fots i alle kanter av byen. Nå har jeg tuslet rundt i denne metropolen i 30 år, og fortsatt oppdager jeg ting i selveste nabolaget mitt, 13e arrondissement, som jeg ikke kjenner til. Det skjedde sist i fjor, hvilket jeg finner intet mindre enn svært oppsiktsvekkende.

Legg inn en kommentar