søndag 15. februar 2009

Felix Krull

Jeg sitter og venter på at boblen skal sprekke, for jeg har alltid hatt en følelse av at det er noe galt med min tilsynelatende vellykkethet: god utdannelse, interessant jobb og stabil økonomi. En gnagende stemme i bakhodet seier at dette er for godt il å være sant, at jeg ikke kan ha fortjent det, at jeg er en bløffmaker og en selvbedrager - og tilhører som sådan den forrige generasjon, den som ikke har en fremtid.

En dag vil jeg bli avslørt, hvisker stemmen, en dag vil et menneske i forsamlingen reise seg, kaste et fryktelig blikk mot meg og med en harmdirrende pekefinger i min retning vil han hvese: «Svindler! Sjarlatan! Taskenspiller!» Og deretter vil han under massens bifallende blikk og hatske avskyrop gjøre det klart hvordan jeg har tilsneket meg alt, og hvorfor jeg er uverdig til å inneha en stilling med ansvar, ja endog uverdig til å ha noen posisjon som helst; personlig økonomisk ruin vil følge, men samfunnets likevekt vil være gjenopprettet.

10 kommentarer:

Erlend sa...

kamikaze mandag, 16. februar 2009 19:12:32+0100
Du er ikke alene med den følelsen der, men det er nettopp det som er sikkerheten. Ingen ser gjennom oss, for alle er så opptatt med å dekke over sine egne utilstrekkeligheter.

:/

Erlend sa...

Erlend mandag, 16. februar 2009 21:28:08+0100
Jeg har hørt det sagt at denne følelsen er utbredt blant folk med høy utdannelse.

Erlend sa...

tonita tirsdag, 17. februar 2009 02:54:10+0100
Men, - Erlend.
Er det slik at du vet, at du føler at du har gjort noe galt?
For om du ikke har gjort noe virkelig galt, så skulle du vel heller ikke bekymre deg for å bli "avslørt" etc.
OK - faglig sjarlatan - det er kanskje en annen greie, - men jeg ser ikke helt at det er deg? Er jeg på bærtur?

Erlend sa...

Krissy tirsdag, 17. februar 2009 04:18:04+0100
*giggle* :)

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 17. februar 2009 17:25:14+0100
Krissy, hva er det du fniser av?

Tonita: Poenget er redselen for å bli avslørt som en bløffmaker. Jeg sier ikke at det ligger noe konkret bak :-)

Erlend sa...

kamikaze tirsdag, 17. februar 2009 18:51:17+0100
Desto mer man vet, desto mer vet man jo også at man ikke vet, og dermed blir det vanskeligere og vanskeligere å være skråsikker på noe som helst. Og skråsikker skal man jo gjerne være.

Hvis du virkelig hadde hatt noe å bekymre deg for, hadde du nok ikke innsett det selv ;)

Erlend sa...

Krissy tirsdag, 17. februar 2009 20:03:23+0100
kommentaren siktet til det tonita skrev. var morsomt.

Erlend sa...

tonita tirsdag, 17. februar 2009 23:55:30+0100
Bra Krissy - liker at noen fniser når de skal! Velkommen til meg - der kan du fnise mer.

Erlend sa...

Tom Lotherington tirsdag, 24. mars 2009 00:26:59+0100
Du er sikkert klar over at Roland Barthes strevde med det samme. Å bli avslørt som den "imposteur" han innerst inne visste at han var. (Men det har vel egentlig ennå ikke skjedd?)

Erlend sa...

Erlend tirsdag, 24. mars 2009 01:24:39+0100
Var ikke Barthes i en viss forstand en outsider, siden han ikke hadde gått gjennom det vanlige «løpet» for franske intellektuelle (dvs ENS)?

Ellers er det jo hyggelig å ha noe til felles med ham, om det nå bare er fobier. Jeg får begynne å se meg for før jeg går over gaten ;-)

Legg inn en kommentar