tirsdag 17. mars 2009

Tilbake til Alma Mater

I dag var jeg på universitetet, der jeg sitter i et råd som ekstern representant. For en del år siden ble jeg oppnevnt, på forslag fra en av mine tidligere professorer, og siden har jeg vært fast inventar.

Det er litt artig å holde kontakten med sine gamle lærere og sitt gamle instituttmiljø, og det ser ut som om de innfødte synes det er nyttig med representanter for verden der ute. Selv får jeg et innblikk i hva som skjer på universitetet, og jeg kan være vitne til små verbale sverdslag mellom svært taleføre kvinner og menn som svinger seg til retoriske høyder vi nordmenn ikke er helt vant med. Deriblant den kvinnelige professoren i algebra, som med sin lysende intelligens og ironiske tilnærming er usedvanlig vanskelig å ta innersvingen på i en debatt - en av mine medstudenter sa en gang oppgitt: «Går jeg inn i en diskusjon med et standpunkt motsatt hennes, vil hun etter fem minutter ha overbevist meg om at hun har rett, og at jeg tar feil. Og jeg vil nesten ikke merke at det har skjedd.»

Jeg tilbrakte nesten femten år ved diverse universiteter, som student, stipendiat og lærer. På et tidspunkt valgte jeg å forlate det akademiske liv, uten at jeg angrer på mitt valg. Likevel vil jeg si at jeg er heldig som fra tid til annen kan svinge innom den akademiske tyrefekterarena for å få en dose klar universitetsretorisk tanke.

2 kommentarer:

Erlend sa...

Krissy torsdag, 19. mars 2009 22:29:54+0100
Ja det er verdifullt at universitetene ikke lever på sin egen sky, uten noen som helst kontakt med det virkelige liv. Å få sitte i et slikt styre er ikke for hver og en mann, jeg bøyer meg i støvet:D

Erlend sa...

Erlend lørdag, 21. mars 2009 00:39:30+0100
De ville kanskje bare ha et alibi, hva vet jeg ;-)

Legg inn en kommentar