søndag 12. april 2009

Lille speil på veggen der

Hun kom inn i salen og gikk med myke, katteaktige skritt opp på det lille podiet foran det store speilet. Med raske bevegelser la hun håndkledet over styret, satte drikkeflasken i det lille stativet, og festet beltet med mikrofonanordningen rundt hoftene foran, for deretter å snu den bak på ryggen med en omgående vridning av beltet. Musklene spilte under den brune huden på skuldrene som var utenfor den hvite toppen hun hadde på seg.

Hun bøyde seg ned og trakk flasken opp igjen, drakk litt og gikk så mot vannkranen i hjørnet. En av deltakerene var i ferd med å fylle opp sin flaske, så hun stanset med det ene benet litt foran det andre, slik at man tydelig så de nakne, brune leggene i kontrast til de hvite sokkene. Hun lot drikkeflasken hvile mot den øvre del av brystet, og med en halv omdreining av overkroppen vendte hun seg bort fra salen, mot speilet og betraktet rolig sitt eget bilde.

Inne i meg steg det en setning jeg ikke klarte å huske opprinnelsen til der og da: «En meget vakker kvinne som ser på sitt speilbilde kan gjerne tro: 'Dette er meg'»¹.

Jeg undrer meg på hva hun så.

¹ Simone Weil: «Une très belle femme qui regarde son image dans le miroir peut très bien croire qu'elle est cela.»

4 kommentarer:

Erlend sa...

Eva mandag, 13. april 2009 19:52:47+0100
En hyllest til kvinnen som ikke lenger er der? ;)

Erlend sa...

Erlend mandag, 13. april 2009 20:22:24+0100
Hun er nok der fremdeles, men dessverre på ukurante tidspunkter... :-(

Erlend sa...

VK tirsdag, 14. april 2009 18:11:09+0100
Flotte saker. Dette maner til ettertanke.

Erlend sa...

Krissy fredag, 17. april 2009 16:20:45+0100
Kanskje hun fanget blikket til en hyggelig mann som betraktet hennes speilbilde? ;)

Legg inn en kommentar