mandag 27. juli 2009

Dans les bras de Morphée

Jeg tar meg selv i å dagdrømme. Ikke bare vage tanker om dette og hint, men lange, preise fantasier om meg selv og andre i situasjoner ingen noensinne har vært i, og antakelig ikke vil komme i heller.

Alltid spinner det om det samme, den dulgte, undertrykte lengselen som evig må undertrykkes for å opprettholde den sosiale masken, men som fra tid til annen finner sin vei frem til overflaten, der den raskt tvinges tilbake, inn i sitt lønnkammer.

En kan fundere på hva dagdrømmene tjener til. Kanskje er det frie innfall fra et overspent sinn, en tragisk konsekvens av åndelig skjørlevnethet? Eller kanskje det er en slags sikkerhetsventil, noe som hindrer meg fra å begå ugjerninger på åpen gate eller gjør at jeg ikke imploderer mentalt? Eller så er det en bekvemmelighetsvei som gjør at tankekraften kan benyttes til å bygge luftslott fremfor å ta ansvar for eget liv.

3 kommentarer:

Erlend sa...

Maj Korner torsdag, 30. juli 2009 22:58:09+0100
Jag tror dagdrömmar är ett sätt att få det man vill ha. Har man tillräckligt många gånger dagdrömt om något så kan det ouppnåeliga bli nåbart. Verkligt.

Sen tror jag hjärnan måste få roa sig också och inte bara vara realistisk.

Erlend sa...

Krissy fredag, 31. juli 2009 20:07:02+0100
Dagdrømmeri tyder på fantasi, og fantasi og kreativitet er gode egenskaper som kan brukes til så mangt!

Selv har jeg forresten lagt bak det meste av min sosiale maske. Folk får ta meg som jeg er, og faktisk merker jeg at folk liker oppriktighet og ærlighet- og at man tør å by på seg selv- på en ekte måte :) Det er faktisk utrolig hvor mye ANDRE også tør å åpne seg når de merkrer en avslappa holdning. Men dette var mest en digresjon, og kankje far beyond det du mente her?

Fortsett å skrive! Jeg digger det :)

Erlend sa...

Erlend fredag, 31. juli 2009 20:51:28+0100
Krissy: takk!

Nå skal jeg på ferie, så det blir litt lite skriving i de kommende ukene, dessverre.

Legg inn en kommentar