mandag 14. september 2009

Da vi møtte Dalai Lama

Helt fra starten av turen hadde det vært klart at Jetsun Jamphel Ngawang Lobsang Yeshe Tenzin Gyatso, bedre kjent som den 14. Dalai Lama, var på vei til Ladakh.

I klostrene vi besøkte rundt Leh, var det bilder av han sammen med Buddha-statuene, og han ble åpenbart regnet for å være overhodet også for buddhistene i denne delen av nord-India.

Etterhvert ble det mer snakk om at han skulle komme, og i landsbyen Lingshed kom vi over en forberedende sermoni der folk og munker åpenbart hadde kommet langveis fra for å delta i de forberedende øvelsene.

«Vi får se hva vi gjør,» sa Kesh, den nepalesiske guiden, som aldri var særlig pratsom om hva han forventet at vi skulle foreta oss.

Vi nærmet oss Padum der vi gikk langs Zanskar-elven, som var helt grå, fordi den førte med seg så mye leirstøv. Landsbyene vi gikk gjennom var nesten tomme, og det slo oss etterhvert at befolkningen måtte ha tatt bena fatt for å se Dalai Lama. En dag så vi helikoptre som fløy sydover, og Kesh antydet at det var den indiske armeen som transporterte det religiøse overhodet rundt.

Om kvelden annonserte Kesh at gåingen for neste dag var avlyst, og at vi skulle busses til Dalai Lama-messe i Padum (fem kilometer unna). Da vi kom dit, var det noen tusen fra lokalbefolkningen i Ladakh-kostymer og et ikke ubetydelig antall munker i røde og gule kapper som allerede hadde samlet seg.

Etter en sikkerhetskontroll av indisk merke ble vi behørlig plassert i en innhegning for internasjonale gjester, sammen med en del amerikanere som lot til å ta det hele svært alvorlig. Antakelig ble dette regnet som at vi ble gjort spesielt mye stas på, for da Dalai Lama kom ut av bygningen han holdt til i for å gå til tempelet, gikk han bare 10-15 meter unna oss.

Han så ut slik han ser ut på bilder - en eldre, vennlig og smilende mann som vinket og hilste på tibetansk vis med hendene presset sammen foran ansiktet.

Deretter satt vi i solsteken i tre samfulle timer og hørte på en forelesning om buddhistisk filosofi, om livets og tingenes forgjengelighet og muligheten til å oppnå nirvana. Dalai Lama talte på tibetansk, og det han sa ble oversatt til engelsk og til ladakhisk til glede for de lokale. For en del av de franske i gruppen ble det for mye, men Kesh og hans indiske assistenter lyttet oppmerksomt til hva den hellige mannen hadde å si.

Jeg følte meg ikke så mye nærmere nirvana da jeg med møye reiste meg fra teppet jeg hadde sittet på såvidt lenge, men det var en opplevelse å ha vært med på messen og å ha sett en slik mann i levende live.

3 kommentarer:

Erlend sa...

Krissy onsdag, 16. september 2009 15:33:33+0100
En uselvisk måte å vie livet sitt på.. Og det er det som er så fascinerende, og til og med imponerende, spør du meg.

Erlend sa...

Erlend torsdag, 17. september 2009 02:54:36+0100
Han ble nå plukket ut forholdvis tidlig, såvidt jeg har forstått...

Erlend sa...

Anne lørdag, 26. september 2009 02:31:06+0100
Takk :-)

Artig å lese

Legg inn en kommentar