søndag 6. september 2009

Paris, Café la Frégate, 2. august 2009

Det interessante ved å komme tilbake til Paris er at det alltid er noen mindre ting her som har endret seg. Oftest er det forretninger som har forsvunnet - jeg legger selvsagt mest merke til bokhandler, som Librairie le Divan, der jeg kjøpte min Pléiade-utgave av Proust i sin tid, eller matematikkbokhandelen Offilib i Rue Gay-Lussac - men også andre etablissementer forsvinner, som f.eks. den pornografiske kinoen på Boulevard Saint-Michel, nå erstattet av en Monoprix og Café le Petit Cluny, som stengte og aldri ser ut til å ville bli åpnet igjen.

At caféer forsvinner, er kanskje ikke uvanlig - rundt 1900 var det etter det jeg har forstått 40000 av dem i Paris; nå er det visstnok bare 2000 igjen.

Selvsagt er det lett å si til seg selv at alt dette er et vitnesbyrd om forfall og tiltagende elendighet; det gode, gamle forsvinner og blir erstattet av noe moderne og kaldt. Men var det egentlig behov for fire kinesiske resturanter i Rue du Sommerard, og er det dumt at to av dem er byttet ut med mer ungdommelige spisesteder, som f.eks. Le Pré Verre?

Vélib er er fin oppfinnelse (antakelig vandaliserer ikke pariserene syklene heller, slik min kjære bysbarn i Trondheim gjør), Paris Plage virker som en god idé og pariserinnene er stadig like vakre og chic.

3 kommentarer:

Erlend sa...

kamikaze søndag, 06. september 2009 13:51:05+0100
andre etablissementer forsvinner, som f.eks. den pornografiske kinoen på Boulevard Saint-Michel Damn!

Men hvordan var fjellturen i India? Overlevde du vegetarlivet eller gikk du på smyg-yak-jakt? Så du noen døde fjellklatrere? Hadde du noen spreke kvinnelige sherpas? :-)

Erlend sa...

Erlend søndag, 06. september 2009 14:20:34+0100
Det ble ikke så mye yak-spising, nei, så vi ble for det meste henvist til vegetarkost. Men det gikk overraskende bra.

Døde fjellklatrere så vi ikke. Ei heller var det noen kvinnelige sherpaer (bagasjen ble brakt rundt av muldyr, så det var ikke noen sherpaer i det hele tatt).

Derimot møtte vi Dalai-Lama i egen høye person.

Erlend sa...

Anne søndag, 13. september 2009 18:31:14+0100
sitat:
"Derimot møtte vi Dalai-Lama i egen høye person"

Er ikke det verdt en egen bloggpost kanskje?

:-)

Legg inn en kommentar