lørdag 24. oktober 2009

Elvis var tysk

Jeg skal innrømme at et lite problem har oppstått i forbindelse med spinningtimene. Det dreier seg ikke om den åpenbare ulempen at tirsdags- og torsdagstimene nå styres av menn, selv om fraværet av hete spinninglærerinner bare delvis kompenseres av de snertne eksemplarene av arten som styrer lørdags- og søndagsseansene.

Nei, problemet er av musikalsk art. For de uninvidde kan jeg berette at en spinningtime er fylt med (pop-)musikk fra såkalte spinning-CD-er (årets høydepunkt for en spinninglærer er når det kommer ein ny CD av denne arten; de har jo ellers ikke meget å glede seg til, stakkarene). Disse er på mystisk vis tilpasset syklingen: 10 minutter oppvarming, så 4 ganger med 4 minutter råkjør og 3 minutter aktiv pause, alt dette for en seanse med pulsspinn, det vil si intervalltrening på sykkel.

Men, uaktet at det dreier seg om popmusikk, er det etterhvert blitt litt ensformig, og noen av CD-ene har jeg nesten lagt for hat. Selv når den usedvanlig søte og blonde G. sier entusiastisk på klingende nordnorsk at «i dag tar vi CD nummer 18, dere!» kjenner jeg at tanken på å måtte høre på Elvis som start på oppvarmingen får meg til å vemmes. Og da tar jeg ikke med i betraktningen det pinlige faktum at jeg antakelig er den eneste i gruppen som er gammel nok til å vite hvem Elvis var.

Verst er dog musikk uten ord, av noen forståsegpåere kalt techno, som grenser til bråk. Når denslags spilles, kan jeg ikke en gang bruke overflødig hjernekapasitet på å huske ordene for å kunne google dem når jeg kommer hjem, slik at jeg i alle fall vet hva som spilles.

Et underlig utslag av denne siste aktiviteten er at musikk man skulle tro kom fra anglosaksiske land, egentlig viser seg å synges av artister med annen opprinnelse, som f.eks. Cascadas udødelige hit I need a miracle (men noen må fortelle meg hva «you cheated on me from behind» betyr), for ikke å sankke om Münchener Freiheits sang Every Time, som har en opprinnelig tysk versjon i Ohne dich og dermed er et eksempel på tysk stålpop.

Så kanskje Elvis også var tysk?

3 kommentarer:

Erlend sa...

Eva mandag, 26. oktober 2009 00:40:59+0100
Det er jo litt søtt av deg å faktisk google musikken når du kommer hjem, det viser vel at du kanskje liker den bittebittelitt selv om du egentlig ikke vil innrømme det...? ;)

Erlend sa...

kamikaze mandag, 26. oktober 2009 00:50:30+0100
Du skal være glad for at du har sluppet unna de beatleschantende buddhistmunkene så langt, sier nå jeg bare...

Erlend sa...

Erlend mandag, 26. oktober 2009 01:11:07+0100
Eva: Her innrømmer vi ingenting! Bare så det er sagt!!!!

Kaze: Hva slags munker er det? Dalai Lama sang ikke akkurat «She loves you, yeah, yeah, yeah» da jeg møtte ham... ;-)

Legg inn en kommentar