torsdag 19. november 2009

Décrocher la lune

Tar du alltid telefonen når den ringer? For det gjør nemlig ikke jeg. Det er for eksempel mindre sannsynlig at jeg vil ta telefonen dersom det ringes fra et nummer jeg ikke kjenner. I så fall noterer jeg nummeret, googler det, og hvis det tilhører finansrådgivere som vil forvalte min gigantiske formue eller innpåslitne meningsmålingsinstitutter, plasseres de på svartelisten, og oppringninger derifra besvares aldri mer.

Verre er det antakelig at det hender jeg ikke tar telefonen når høyst normale bekjente ringer. Enkelte ganger er det fordi jeg ikke har ork til å snakke med noen, for det er jo tross alt noe som krever en innsats. Andre ganger vil jeg ikke innrømme at jeg er alene hjemme - til dømes på lørdag kveld, siden det tidvis føles litt slitsomt å hele tiden være den middelaldrende særingen i stedet for den hippe single med et sosialt liv som en middels jet-setter.

Kanskje er det ofte slik, at vi gjør noe, ikke fordi det dypest sett svarer til våre innerste ønsker, men fordi vi bare klarer å fortsette i samme spor, etter som vi, dykket ned i motløsheten, bare har krefter til å forsøke å skaffe oss den fattige tilfredsstillelsen det ligger i å gjøre det som i våre egne øyne skal bekrefte det misvisende bildet vi tror andre har av oss.

8 kommentarer:

Erlend sa...

Eva lørdag, 21. november 2009 02:49:48+0100
Om det er noen trøst så er vi tvillingsjeler når det gjelder dette telefonstyret. Jeg er uansett ikke særlig begeistret for å skravle i telefonen, det kjeder meg...

Erlend sa...

~SerendipityCat~ lørdag, 21. november 2009 14:52:17+0100
Jeg svarer absolutt ikke alltid når noen ringer.
Ukjente nummer vil jeg helst ikke svare på, og lagrer de jeg google f.eks. under "telefonsalg" så jeg ikke svarer på dem senere heller.
Dessuten hender det jeg ikke svarer venner og familie, men da sender jeg som regel en sms og sier "opptatt, ringer senere" eller noe.

Jeg synes ikke man skal ha noen forpliktelse til å være tilgjengelig til enhver tid.

Erlend sa...

Erlend lørdag, 21. november 2009 19:43:39+0100
Det er bra å høre at også andre har slike (u)vaner :-)

Og nei, man skal ikke være tilgjengelig til enhver tid. Jeg har perioder i uken (helgen) hvor jeg ikke leser e-post og jeg tar f.eks. ikke med mobiltelefonen på treningsstudio (litt vanskelig å få brukt, selvsagt, men jeg ser en del som drasser rundt på den).

Erlend sa...

Krissy søndag, 22. november 2009 19:30:41+0100
Jeg synes det må være legitimt å ville ta en rolig kveld hjemme.
Men hva med å komme dem i forkjøpet? Ring dem på en onsdag, så har du deg en vennedate til neste helg? ;o))

Erlend sa...

Erlend mandag, 23. november 2009 23:44:16+0100
«Vennedate» i min alder krever at andre skaffer barnevakt, vet du. Det er ikke som i gamle dager, da det bare var å stikke innom.

Erlend sa...

VK tirsdag, 24. november 2009 21:22:22+0100
Det finnes psykologiske teorier som omtaler hvordan vi søker å få bekreftet våre negative sider, akkurat slik vi også søker å få bekreftet våre positive egenskaper. Det lyder selvmotsigende, men enkelte hevder altså at vi trenger å få bekreftet vår virkelighetsoppfatning (både hva gjelder de lyse og de mørke sidene av vår væren).

Erlend sa...

tonita tirsdag, 24. november 2009 21:53:39+0100
Det var min den gang ganske så kule datter som lærte meg at det var jeg som styrte telefonen, ikke den meg. Velg selv hvem du vil snakke med og når!
Har ikke tenkt på å gjøre som SCat, - lurt!

Erlend sa...

Erlend onsdag, 25. november 2009 01:13:21+0100
VK: Du avslører deg nok en gang som en av de mest skarpsindige av mine lesere.

Legg inn en kommentar