søndag 6. desember 2009

Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen

Jeg var i domen - som jeg har en tendens til å kalle «katedralen» - for å høre på Bachs Juleoratorium (BWV 248). Tradisjonen sier at dette verket oppføres i adventstiden her i Trondheim. Vanligvis settes bare en del av oratoriet opp: enten del - eller kantater, som det heter - I-III eller IV-VI, men i år ble det hele spilt over to kvelder.

Som vanlig var det slik at om jeg ikke ville bli henvist til en plass bak oktogonen, måtte jeg komme tidlig, minst femti minutter før starten. Jeg tok med Baudelaires Les Fleurs du Mal og satte meg ned på en ukomfortabel pinnestol og ventet.

Etterhvert begynte jeg å tenke over hvor mange ganger jeg hadde vært der før for å høre på Juleoratoriet, men klarte bare å minnes et par ganger som jeg formodentlig også blandet sammen med oppføringer av Matteus-pasjonen, Messe i h-moll eller sågar Händels Messias.

Den ene anledningen jeg husket fremfor de andre, var da jeg som ung, usikker og udannet skulle på oratoriet med R. Uheldigvis ventet hun på meg innenfor (der hvor Wagner-orgelet henger i dag) og jeg utenfor - med den følge at vi kom sent og bare fikk plasser i den østlige delen av langskipet. Og den som har vært på konsert i domen, vet at dersom orkester, kor og solister er plassert nær rosevinduet, da hører man ikke mer enn grøt oppe ved høyalteret. Med sin ungdommelige intoleranse var R. rasende over at konserten var ødelagt, og jeg var vel heller ikke mentalt rustet til å takle situasjonen med noe annet enn taushet.

Hadde det vært nå, kunne vi kanskje gått på café og skæret opp, men antakelig fantes det ikke noen slike tilfluktssteder i Trondheim den gangen, i alle fall ikke noen som passet for to gymnasiaster, så hun forlot meg ved Stiftsgården uten et ord for å ta bussen hjem.

Og et kvart århundre etterpå satt jeg igjen i kirken og funderte over hvorfor dette fattigslige minnet var det eneste som rant meg i hu.

3 kommentarer:

Erlend sa...

Krissy onsdag, 09. desember 2009 02:48:02+0100
Hun kunne vel bare hengt igjen jakka inne, så hadde hun holdt av plasser til dere begge ;) Søte deg, klandre deg ikke..

/Fysj, for en klønete kommentator jeg er. Men dog, engasjert blir man bare!/

Erlend sa...

Erlend onsdag, 09. desember 2009 23:06:08+0100
Det er nok dessverre litt for sent å be henne om å komme ut, ja. Men takk for kommentaren, i alle fall!

Erlend sa...

Anne lørdag, 12. desember 2009 21:12:10+0100
Hadde jeg hatt en avtale med en kjekk ung mann så hadde jeg definitivt ventet på utsiden.

Det var sikkert det hun innså hun også, at hun hadde tabbet seg ut og gått inn. Lett å bli sur når man egentlig bare er flau.

Jeg er sikker på at hun angrer den dag i dag :-)

Legg inn en kommentar