mandag 15. mars 2010

Nox est perpetua una dormienda

For øyeblikket lider jeg av forskjøvet døgnrytme. For vanlige mennesker er dette at man legger seg og står opp for sent. I mitt tilfelle er det motsatt, nemlig at jeg legger meg og står opp for tidlig. Ikke så at det er direkte plagsomt, men det er dog litt uvanlig at jeg står opp klokken fem om morgenen.

I en viss forstand kan man si at det er ganske praktisk, siden jeg da kan jobbe litt hjemmefra, før jeg stikker på 3T og tar mitt daglige bad, noe jeg har vært henvist til siden varmtvannstanken forlot denne verden, slik jeg berettet om for noen innlegg siden.

På den annen side er det litt upraktisk at jeg begynner å glippe med øynene når klokken nærmer seg 21.30, og dermed tvinger mer observante gjester til å innse at det er sent, og at de helst burde gå hjem.

Det har forøvrig slått meg at jeg behøver mindre søvn nå enn da jeg var yngre (dvs. i tiden rundt slaget ved Điện Biên Phủ). Formodenlig er dette noe som kommer med alderen; min farfar lot ikke til å sove mer enn 4-5 timer hver natt, og i følge min far lukket ikke min grandtante et øye fra 1930 til hun gikk over til å sove den store søvnen en gang for femten år siden.

 Spørsmålet er selvsagt hvor dette vil ende? Vil jeg komme hjem fra jobb kl. 17 og gå til sengs umiddelbart, for så å stå opp rundt midnatt? Eller vil overgangen til sommertid etterfulgt av påsken ta knekken på det hele? Og er det hele et tegn på at jeg i bunn og grunn er så asosial at det egentlig ikke spiller noen rolle om døgnrytmen min er total forskjellig fra den resten av verden har?

5 kommentarer:

Gunhild sa...

Interessant. Søvn som sosialt lim/skille, eller noe som kan være historisk eller geografisk betinget? Det har jeg ikke tenkt på. Jeg har akkurat postet en snutt der jeg tenker over dette med søvn. Hadde vært spennende om du kunne legge til noe der: http://mittsnitt.wordpress.com/2010/03/16/slip-away-hva-er-det-med-s%C3%B8vn/

PS. Jeg ramlet tilfeldigvis innom her - fin blogg!

Gunhild sa...

Meg igjen. Har sett litt mer på bloggen din og må bare si at du skriver veldig morsomt. Presist, knapt og fyldig på én gang. Det er ikke alle forunt. :)

Anonym sa...

Men HVORFOR forskjøvet døgnrytme? Vært ute og reist? :-)
som regel faller det jo på plass, om man da ikke velger å opprettholde nytt mønster.
Kan ikke skjønne annet? Hm.
Asosial, nei. Ellers hadde du neppe reflektert over det ;-)

goklem, K.

[Og: Artig observasjon av gunhild, om å være knapp og fyldig på en gang. Ikke mange som får det til.]

Anonym sa...

Eller mon tro om det kan ha med lys å gjøre, at det nå våres, og at det dermed er vanskeligere å få sove lenge når det er så lyst ute?
Kanskje hvis du passer på å lukke sollyset ute, så får du sove lenger om morgenen?
:-)

k

Erlend sa...

Gunnhild: takk for hyggelige kommentarer!

K: Jeg vet ikke helt hvorfor døgnrytmen er forskjøvet akkurat for øyeblikket. I grunnen tror jeg det skyldes at jeg bare har gått og lagt meg tidligere og tidligere den siste måneden. Jeg har kanskje ikke noen særlig grunn til å være våken :-(

Legg inn en kommentar