tirsdag 25. mai 2010

The good 'usband always does the 'andyman things

For tiden driver jeg diverse oppussingsprosjekter på hjemmefronten. I og for seg har jeg hatt denslags virksomhet på gang i flere år, men i de siste månedene har det som nevnt tidligere toppet seg, som en følge av de uforskyldte katastrofene på henholdsvis kjøkken og bad.

Nå har det seg slik at jeg ikke er en spesielt praktisk anlagt person. Jeg har aldri snekret noe eller murt noe, og min befatning med maling har begrenset seg til vindusposter. Ikke får jeg det til spesielt pent når jeg forsøker, og ikke innehar jeg den nødvendige kunnskap som skal til for å få det riktig.

Det som verre er, i alle fall i en del personers øyne, er at jeg heller ikke er interessert. Jeg leser heller Proust om igjen enn å lære meg hvordan man legger fliser på badet. Hvis jeg hadde villet bli håndverker, kunne jeg kanskje blitt det, men jeg var mer interessert i matematikk.

Ikke så å forstå at jeg ikke respekterer håndverkere - tvert imot, jeg setter deres praktiske sans og håndlag svært høyt. Det gode håndverkere har gjort hos meg, er noe jeg setter stor pris på. Men nettopp fordi jeg respekterer det de gjør, ser jeg ikke noen grunn til å begi meg inn på deres enemerker.

Jeg har selvsagt forståelse for argumentet om at noen må gjøre slik fordi de ellers ikke ville ha råd til å gjennomføre tiltak i huset. Men enkelte andre, som godt kunne betalt seg ut av moroa, velger å gjøre det selv fordi de ønsker å bruke deler av livet sitt på den typen virksomhet. Og det er helt fint, bare de ikke kommer til meg og antyder at jeg også skal kaste meg på DIY-bølgen sammen med Gérard Depardieu.

6 kommentarer:

Anonym sa...

;-)

Men håndverkere kan stort sett ta seg betalt det de vil. Akkurat som tannleger.

Erlend sa...

Det er unektelig et problem. Det koster. Og mye.

Anonym sa...

Her er vi to alen av samme stykke. Jeg kunne ikke interessert meg mindre for muring, forskaling, maling, pigging, skruing, flislegging og hva det nå heter alt sammen.

Men jeg leser gjerne Proust (selv om jeg så langt må innrømme, ikke foruten en viss skamfølelse, at jeg har gjort svært lite av nettopp det).

VK

Erlend sa...

Fikk nettopp tilbud på oppussing av badet. Det koster å interessere seg mer for Proust, for å si det sånn.

Anonym sa...

Visst gjør det så. Og det er ingen balanse i dette bildet, heller, for hvor finner du vel den håndverkeren som med glede betaler i dyre dommer for å lytte til dine tolkninger av På sporet av den tapte tid?

Altså tilbyr han deg noe du må ha, men du har intet han trenger. Annet enn penger.

Ubalanse, altså.

Det hadde vært så fint om man kunne gjøre en avtale av typen "skal det være litt Proust til arbeidet?", og så kunne man bedrevet litt høytlesning med etterfølgende analyse av teksten mens vegger ble revet og rør og fliser lagt. Og slik fått halvert prisen for baderomsjobben.


VK

Erlend sa...

Akkurat! Det snakkes jo så mye om kulturell kapital, så hvorfor skulle den ikke kunne brukes som et alternativ til ordinære penger! ;-)

Legg inn en kommentar