tirsdag 5. oktober 2010

Høst

Høsten kom egentlig litt forsinket her i Trondheim. På meg virket det som om været var kaldt, men pent,i hele september, før det nå har slått om og blitt fylt av regn og vind. I følge timeanddate.com, ble dagen tre timer lengre mens jeg var på ferie i India, og det samme antall timer ble borte i løpet av september. Slik fortsetter det, til dagen bare er 4 timer og 24 minutter lang den 22. desember. En lang og dyster årstid står dermed fremfor meg.

Et fremskritt var dog at badet ble gjort ferdig mens jeg var borte. I følge utsendte medarbeidere hadde alt blitt revet ut og bygd opp igjen, i en slik grad at jeg ikke kjente igjen noe da jeg kom tilbake.

For den som lurer på om det finnes en enkel og billig måte å skaffe seg et nytt bad på, må i alle fall jeg svare «nei». Når det gjelder kjøkken, ligger det vesentligste av prisen i innredningen, så dersom man vil kjøpe noe fra Ikea (som kan være fint nok) eller ta billigere hvitevarer (som ikke er hvite) , kan det ha stor betydning. På et bad er det imidlertid arbeidet som koster, og her er det antakelig mindre å spare, selv for den som er noe mer praktisk anlagt enn det jeg er.

Uhellene har likevel fortsatt å forfølge meg. En sak var nå at baderenoveringsfirmaet hadde sagd flis uten å beskytte stuen - det førte bare til at byggmesteren måtte kommandere ut butikkdamen sin til å tørke støv av stuen og gangen, med bøkene, DVD-ene og CD-ene, noe som tok henne to dager.

Litt verre var det at da jeg i et anfall av dragning mot la nouvelle cuisine (karbonader) klarte å sette en varm jernpanne på den nye stenplaten på kjøkkenet. Etter en stund hørte jeg et smell, og da jeg så nærmere etter, hadde det oppstått en sprekk i platen. «Dette skal ikke skje,» sa kjøkenleverandøren bistert, «stenmannen vår ringer deg.»

Så nå venter jeg i høstmørket på stenmannen, antakelig kledd i saueskinn og utstyrt med en stor klubbe.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Nå har jeg lest meg tilbake til 26.april 2006.
Jeg har lest til øyet ble stort og vått, og latteren satt også løst innimellom.
Takk for glimrende lesestoff en søvnløs natt.
:)

Erlend sa...

Oj, det er morsomt at noen tar seg tid til å lese hele arkivet.

Det slo meg her en dag at jeg har blogget i 7 samfulle år. Det er ganske lenge.

Takk for at du leser!

Anonym sa...

Bare hyggelig! Du skriver glimrende, og det er en sann fryd å lese. Jeg gleder meg til å følge bloggen din videre, har lest alt nå :)
hilsen beboer i K-veien, retning Lerkendal
(vi er jo faktisk nesten naboer)
ps. jeg synes ikke man bør tegne inn flere stier på kartet over bymarka, det er så supert å ha noen steder uten å gå i kø, hehe..
Hm, det var vel bittelitt egoistisk av meg.

Erlend sa...

Jeg husker ikke helt at jeg har gjort meg til talsmann for flere stier i Bymarka. Vanligvis har jeg forøvrig bare rotet meg vekk i ufremkommelig terreng når jeg har gått utenfor stiene.

K-veien er i nærheten, ja. Ellers er det jo bra at du slipper å telle sauer og heller kan lese bloggen min!

Anonym sa...

Ja, jeg er temmelig takknemlig for å slippe å telle sauer :)
Angående stiene, du ville ikke få laget flere stier, du ville bare få stiene som allerede er der inn på kartet!
Forøvrig hadde jeg en morsom første tur til Herbernheia (fant ikke stien nederst) så jeg krøp opp den bratteste lia, bokstavlig talt krøp ja. Den ligger til venstre for der stien går :)
Men det var jo forsåvidt morsomt nok, iallfall i ettertid.
Hvordan går det forresten med stormkjøkkenet?
Er det fortsatt i flittig bruk rundt Kopperdammen?

Erlend sa...

Stemmer, stien opp til Herbernheia er ikke lett å finne - jeg vet ikke om jeg ville finne den igjen selv hvis jeg prøvde!

Jeg husker stadig en tur ned fra Kvistingen der jeg i mitt overmot tok en «snarvei» og måtte slåss meg gjennom jungelen før jeg endelig kom ned til stien ved Skjelbreia.

Stormkjøkkenet har ikke vært i særlig bruk i de siste årene. Før turen til Ladakh i fjor rettet jeg inn treningen mot sykling på 3T, så da ble det litt kortere turer i marka: mye frem og tilbake til Gråkallen over Gjeitfjellet snarere enn lange turer via Storheia, f.eks.

Erlend sa...

Forøvrig er det fint å gå opp på Herbernheia, deretter ned og opp på Flakkheia, og så rett ned til Herberndammen.

Mille sa...

Du har jo gått veldig mange flotte turer, særlig i utlandet! Tror jeg fant bloggen din da jeg søkte på fotturer, et eller annet i den dur.
(jeg er forøvrig anonym fra lenger oppe)
Klarte å gå oss vill da vi lette etter Herberndammen første gang, iallfall på villspor en stund :)

Legg inn en kommentar