søndag 30. januar 2011

Erlend på nye eventyr

Det er snart februar, og jeg sitter her og grubler over mulige nye utskeielser på turfronten til våren og sommeren. Til tross for fjorårets semi-fiasko ser jeg ikke noen grunn til å gi meg med fjellturer.

Det sies fra informert hold at appetitten vokser mens man spiser, og dette gjelder i hvert fall lysten på å gå trek i utlandet. Der fem dager i Pyrenneene med innlosjering på hotell for ti år siden forekom meg å være noe nær yttergrensen for hva jeg kunne foreta meg, griper jeg nå meg selv i å mumle at en skarve 14-dagers i Alpene er for puddinger (men det er faktisk ikke sant).

Dermed har jeg satt meg ned med Internet-sidene til Terres d'Aventure og tittet på mulighetene. De gamle traverene - Zanskar-diagonalen og tur rundt Nanda Devi, begge i India - var der stadig. Det samme var Annapurna rundt, Mustang og Haut-Dolpo, for ikke å
snakke om fjordårets sikleobjekt, Kangchenjunga-Makalu, stadig til en pris over 6000€.

I år har de gjort en fascinerende sammensetning av 7 turer i Nepal (deriblant Haut-Dolpo og Mustang), kalt den Grande Traversée de l'Himalaya, og i beste franske stil klistret på den en forkortelse, «GTH». 110 dager i telt og 20 fjellpass over 5000 meter, med avslutning til Everest Base Camp. Hvis jeg legger sammen prisen for hver av bitene, får jeg 25000€, selv om jeg regner med at det vil være muligheter for en viss rabatt.

Ikke at det er aktuelt nå, men det ville være fristende å gå en så lang tur, i alle fall én gang i livet. Fra tid til annen ser jeg på informasjon om Pacific Crest Trail, som går fra Canada til Mexico, tvers gjennom hele USA. Denne turen tar 4 til 6 måneder å gå, men logistikken (et fint ord for «matforsyning») er vanskelig, og det virker ikke som om det finnes organiserte turer.

Men, det er kanskje ut å være kosmopolitt og multikulturell, og in å være nasjonalsinnet og heller gå i dei gamle fjell i syningom. Dermed har jeg også tittet på hva Turistforeningen tilbyr av turer. Det er jo egentlig litt ukjekt å ikke ha vært noe særlig i Jotunheimen, selv om jeg kom meg opp på Galdhøpiggen fra Spiterstulen her i september i fjor. De tilbyr en 8-dagers tur Jotunheimen rundt, som jeg vurdere å slenge meg med på. Så gjelder det bare å finne ut hvordan man kommer seg  til Gjendesheim fra Trondheim med kollektiv transport...

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hva med alderen? Når du (og, til en viss grad, jeg) drømmer om Turen med stor t, så bør vel en smule kontemplasjon rundt alderen være med i det store bildet.

Det som er slitsomt, men både overkommelig og greit i dag, kan fort være vanskelig og umulig når knærne knirker og prostataten protesterer (jepp, jeg falt i allitterasjonsfellen).

VK

Anonym sa...

Jeg kommer nok aldri til å verken ha kondisjon eller råd til sånne ekspedisjoner;)

Er det lov å ønske seg poster?
1. Hva er de små ting du gleder deg over i hverdagen? Beskriv et veldig lykke-øyeblikk for deg.'
2. Hva fascineres du mest over ved det motsatte kjønn? OG hva er drømmedama for deg?+
3. Hvilke 3 ting i livet skulle du ha gjort, som du ikke har gjort (enda)? Og hvilke 3 ting har du gjort, som du i ettertid skulle ønske ikke var gjort? :)

Erlend sa...

VK: Jeg har sett folk et stykke opp i årene gå på relativt strabasiøse turer. I fjor var det med en kar på 63 (men han hadde bakgrunn fra ekspedisjoner til 8000-metere).

Men ja - tiden må utnyttes.

Anonym: 2) kan jo fort gi ideer til noen og enhver. 3), spesielt 3b, høres en smule farlig ut.

Jeg får tenke over forespørselen.

Erlend sa...

Anonym: Kondisjonen og evnen til å holde ut kan bygges opp. Jeg startet med en liten 5-dagers tur i 2001, der vi bodde på hotell mellom slagene. Prisen er selvsagt en annen sak, men oftest kan slike ting arrangeres lokalt til lavere priser enn om man går via et byrå, slik jeg gjør.

Legg inn en kommentar