søndag 27. februar 2011

Sånne tekniske greier

Jeg har funet ut at jeg egentlig ikke er så flink med ting og teknologi. Oftest er det slik at jeg ikke bruker de avanserte funksjonene på de ulike tekniske apparatene jeg har. Riktignok har jeg drevet det noe lengre enn å vaske alt tøy på 40 °C - jeg har oppdaget økonomiprogrammet og kommet til at det nok er best å vaske bukser som om de alle var laget av ull - men i de fleste andre sammenhenger bruker jeg bare basisfunksjonene på forskjellige innretninger.

Dette fører selvsagt til forenklinger. Da jeg skulle kjøpe hvitevarer til det nye kjøkkenet, valgte jeg bort dyre og avanserte apparater (som f.eks. ovn som vasker seg selv), fordi jeg visste at jeg stort sett bare ville drive det til å bruke av/på-knappen. Før siste USA-tur ble jeg tvunget til å kjøpe ny mobiltelefon, i og med at den gamle hadde overrasket meg med å være dual-band og dermed temmelig død straks den kom av flyet i San Francisco. Men jeg drev det ikke til å kjøpe en smartphone som alle fyker rundt med nå, men anskaffet en Nokia som virket som om den var laget i Sovjetunionen. Fordelen var at den var robust og hadde lang batterilevetid. Og den var tri-band, ikke minst.

Og nå begynner jeg å føle at jeg er håpløst etter. Ikke har jeg iPad, ikke streamer jeg musikk fra Spotify, og ikke leser jeg bøker på en Kindle. Tvert imot, jeg abonnerer på papirutgaven til Le Monde, kjøper CD-er og papirutgaver av bøker. Ikke så at jeg har noe imot teknologiske fremskritt, for jeg har jo fulgt med på andre fronter, men her begynner jeg altså å henge etter.

Noe mer kjedelige er konsekvensene av å ikke lese bruksanvisningene. Ti år etter at jeg kjøpte vaskemaskin, oppdaget jeg lofilteret. Der lå det mye rart, gitt. I går snudde jeg madrassen for første gang i mitt liv. På undersiden var det en stor etikett som proklamerte at den burde snus med jevne mellomrom. Ikke er det merkverdig at jeg føler at jeg har sovet i et hull de siste seks månedene.

2 kommentarer:

Hedda sa...

Det overrasker meg ikke, men: Det er imponerende at du selv ser hva du faktisk har bruk for, sånn at du slipper å betale for masse greier som du ikke trenger. Chapeau!

Erlend sa...

Tja. Egentlig er jeg nok en bakstrever og en selvbedrager (og tilhører som sådan den forrige generasjon).

Legg inn en kommentar