fredag 22. april 2011

La lessive qui lave l'eau avant de laver le linge

Bildet til høyre er fra en fransk sammfunnsinstitusjon, la laverie automatique, på norsk kalt myntvaskeri.

Myntvaskerier, som ikke må forveksles med renserier, er lokaler der det står vaskemaskiner til disposisjon for det betalende publikum. Man tar med seg vasken sin, velger en maskin, betaler i automaten, og setter i gang. Dersom man ikke har vaskemiddel, finnes det en automat for dette også.

I det avbildete vaskeriet (som befinner seg i Vincennes), er alle maskinene nummerert, og betalingen for de ulike tjenestene (4€ for vask, 1€ for vaskemiddel, 0.60€ for mykemiddel, 1€ for tørking) gjøres via en sentral automat som tar både mynter og sedler, og som til alt overmål proklamerer, slik de fleste slike apparater i Frankrike gjør, cet appareil rend la monnaie («dette apparatet veksler»).

Vaskemaskinene på slike steder er ofte større enn vanlige husvaskemaskiner (nr. 19 på bildet tar 8 kg vask, nr. 20 og 21 tar hele 16 kg, dog til dobbel pris). Dette er sikkert hendig for store familier, eventuelt hvis man skal vaske dyner. (Hvis nå dét går an, da.)

De store apparatene til høyre (23-26, en kan undre seg over hvor det ble av 22) er tørketromler, også av industriklasse.

I Trondheim finnes det, etter det jeg vet, bare ett myntvaskeri igjen, formodentlig fordi alle har vaskemaskin hjemme, eventuelt vaskekjeller, slik jeg kjente det fra et borettslag i Oslo. Antakelig har færre franskmenn adgang til slike fasiliteter; i alle fall husker jeg fra min studenttid her nede at vi tilbrakte mye tid på vaskeriene, og ikke minst de krumspring vi gjorde på forhånd for å skaffe oss tilstrekkelig antall riktige mynter. Tøffe som vi var, satte vi vasken i gang og gikk på café i mellomtiden.

Tørketromlene i de dager var ikke for sarte sjeler. Da jeg var ferdig med studieåret, hadde jeg ikke en hel skjorte igjen.

8 kommentarer:

Strekker sa...

Ah, diskusjonene med husvertene for å få kjøpt et større antall sjetonger til sjetongvaskeriet på studenthuset i Frankrike! De andre jeg kjente vasket på myntvaskeri. Her i Oslo holder jeg meg til fellesvaskeriet i kjelleren. Badet vårt er så lite at jeg ikke orker tanken på vaskemaskin der. Og når vi bruker fellesvaskeriet slipper vi bråket, også. Jeg støtter ellers din antagelse om at de fleste har vaskemaskin selv, for vi kan ikke være mange som bruker fellesvaskeriet. Det er nesten alltid ledig.

Erlend sa...

Hvis man ikke har barn og må la vaskemaskinen gå kontinuerlig, er det sikkert helt greit med fellesvaskeri. Jeg husker jeg var med farmor på fellesvaskeriet i borettslaget på Oppsal. Det lå ikke engang i samme blokken der hun bodde, men et par hundre meter unna...

Lenge siden sist, forresten. Du har jo forlatt sosiale medier for godt... Hvordan går det? :-)

Strekker sa...

Ingen barn som krever kontinuerlig klesvasking! Derimot en noe humørsyk hamster.

Ja, jeg forsvant fra både det ene og det andre torget. Det går bra med meg! Om en drøy måned har jeg mastergrad! ;) Men den overskriften blir for tung kost for meg. Stemte g'er er min akilleshæl på fransk. Og stemte s'er. Og skarre-r ...

Erlend sa...

Som akademisk snobb synes jeg selvsagt mastergrad er fine saker!

Det var en stemt g-lyd der, ja. Du har tydeligvis et anstrengt forhold til fransk fonologi...

Ellers er overskriften et sitat fra en «reklametekst» i en av Coluches sketsjer. Fortsettelen er «...pour le cas où y aurait des cons qui laveraient leur linge à l'eau sale !»

Hamsteren kan sikkert vaskes i maskin.

Strekker sa...

Kunne man ikke valgt å skrive "où y ait" i stedet for, for å skape mer usikkerhet rundt hva slags idioter som egentlig finnes? ;)

Jeg burde ha unngått hele fransken bare på grunn av fonologien. Lingvistikklæreren min sa at "noen er ikke skapt slik at de får det til" ... Og jeg tror jeg går for håndvask av hamster inntil videre!

Erlend sa...

Jeg har alltid stilt meg tvilende til om fransk konjunktiv har et semantisk innhold (slik den har på latin).

Riktignok hevdes det at det er en forskjell på «il nie qu'il est coupable» og «il nie qu'il soit coupable» (i den første nektes det for fakta, i den andre er det ikke klart hva fakta er), men jeg har en mistanke om at det bare er inntørkede filologer som klarer å skille.

Fonologi - jeg tror man kan lære å uttale lyder systematisk. Men ingen språklærere jeg har møtt (bortsett fra en belgier vi hadde på kurs før jeg dro til Frankrike), var i stand til å formidle på noen annen måte enn å vente at vi skulle høre forskjellen og deretter gjøre det samme selv.

Strekker sa...

Lingvistikklærenen min (nok en gang!) argumenterte for at fransk konjunktiv har et semantisk innhold, for eksempel i den sammenhengen du nevner. Jeg strevde fælt med å forstå funksjonen til konjunktiv. Jeg greide å lære reglene, men hva var egentlig forskjellen mellom et verb i nominativ og i konjunktiv? nevnte lærer foreslo at jeg kunne betrakte konjunktiven som "en slags infinitiv bøyd i person og tall". Det ga mening for meg, uten at jeg kan gjøre nærmere rede for det. Et verb bøyd i person og tall, men uten tid. (Med mindre du bruker subjonctif imparfait, da. Det hadde vært typisk deg, Erlend!)

Hvilken semantisk betydning har konjunktiv på latin?

Erlend sa...

Den eneste jeg har hørt som brukte l'imparfait du subjonctif i tale, var François Mitterrand. I et radiointervju (som jeg husker 20 år senere bare av den grunn), sa han noe i retning av «personne n'a donne l'ordre pour que les infirmères fussent frappées».

Konjunktiv på latin dekker conditionel og subjonctif på fransk, så den har et mye bredere bruksområde. Dessuten kan den, såvidt jeg har forstått, veksle med indikativ for å gi semantiske forskjeller, noe som gjøre den mer fleksibel enn sin franske bror.

Legg inn en kommentar