Paris insolite

Typisk bro over Canal Saint-Martin

Om noen dager skal jeg igjen tilbake til Paris, denne forunderlige by som jeg har besøkt så mange ganger at jeg ikke lenger husker det ene oppholdet fra det andre, helt fra jeg var der som tolvåring på midten av 70-tallet. En norsk venn av meg har en leilighet i forstaden Vincennes (ett kvarter fra sentrum med stor-metroen RER), og i et anfall av utilregnelighet tilbød han meg å låne leiligheten i en periode i april. Så nå sitter jeg her med et digert nøkkelknippe og en flybillett.

Jeg har fundert litt på hva jeg skal gjøre under oppholdet. De vanlige tingene er der selvsagt: gå i bokhandler, i platehandler, på kino, kanskje på konserter eller til og med på teaterforestillinger. Noen bekjente blir det også tid til å møte, selv om de fleste jeg kjente fra gamel dager er blitt borte for meg: ute av øye, ute av sinn. Antakelig blir det også anledning til å avgi mine venner kinaresturantene noen besøk - de er nokså billige og har god mat som de serverer raskt. Besøk på finere steder foretrekker jeg å gjøre sammen med andre.

Ordinær turistvirksomhet har jeg ikke så mye sans for, i alle fall om det betyr å stå i kø foran La Joconde. Derimot har jeg stor sans for å vandre rundt, fortrinnsvis på måfå. Jeg velger meg ut en retning, eller et område, og så går jeg dit og kanskje tilbake igjen, eller tar en stor sving og blir til slutt så trøtt at jeg tar bussen eller metroen tilbake til utgangspunktet. Alt dette gjør jeg helst uten å se for mye på kartet. Noen ganger er gatene kjedelige, andre ganger kommer jeg over fabelaktige ting jeg ikke en gang visste eksisterte, som f.eks. «La promenade plantée» (som tilfeldigvis går fra Place de la Bastille til nettopp Vincennes).

En fransk venninne her i Trondheim anbefalte boken «Paris secret et insolite» (Det uventede og hemmelige Paris) som basis for mine vandringer. Så får vi se om jeg finner noe nytt denne gangen også.